Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

fellesnevner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. nevner som andre nevnere i et matematisk uttrykk går opp i
    Eksempel
    • dersom en skal addere brøker med forskjellige nevnere, må en først finne fellesnevneren
  2. rød tråd;
    forhold, sak, ting som utgjør et bindeledd for noe som ellers er splittet
    Eksempel
    • troen på en kraft utenfor mennesket er en fellesnevner for de fleste religioner

enkelt

adjektiv

Opphav

fra lavtysk form av enkel

Betydning og bruk

  1. som forekommer i ett eksemplar eller én gang;
    som ikke er sammensatt;
    Eksempel
    • enkelt vindu;
    • den enkelte skattebetaler;
    • et enkelt tilfelle;
    • oppløse noe i sine enkelte bestanddeler
  2. i ubestemt form flertall: noen (få)
    Eksempel
    • enkelte detaljer;
    • enkelte forskere hevder at …
    • brukt som substantiv
      • enkelte var imot det

Faste uttrykk

  • den enkelte
    hvert enkelt menneske;
    enkeltindivid
    • samfunnet og den enkelte
  • hver enkelt
    det enkelte mennesket;
    hver og en
    • dette får hver enkelt ta stilling til

epikureer

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør epikureisme

Betydning og bruk

  1. tilhenger av den greske filosofen Epikurs lære om at mennesket oppnår lykke gjennom nytelse
  2. person som lever for å nyte

eksistensialisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

filosofisk og litterær retning som legger vekt på at mennesket har fri vilje, og at det selv har det fulle ansvaret for handlingene sine

dåpspakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

pakt (1) som Gud etter kristen tro oppretter med mennesket i dåpen

brystvirvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av flere virvler som henger sammen med ribbein
Eksempel
  • mennesket har tolv brystvirvler

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan

antitese

substantiv hankjønn

Uttale

antiteˋse

Opphav

fra gresk; jamfør anti- og tese (2

Betydning og bruk

  1. i retorikk: figur (8) der motsatte begreper framheves ved å bli kontrastert
    Eksempel
    • ‘et lite skritt for mennesket, et stort sprang for menneskeheten’ er en antitese
  2. i filosofi: setning eller påstand som benekter en tese (2 som er framsatt først
    Eksempel
    • tesen og antitesen

antropologi

substantiv hankjønn

Uttale

antropologiˊ

Opphav

av gresk; jamfør antropo- og -logi

Betydning og bruk

studium av mennesket både kulturelt, sosialt og som art;

agnostisisme

substantiv hankjønn

Uttale

agnostisisˊme

Opphav

fra engelsk; jamfør agnostiker

Betydning og bruk

lære, syn som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige, for eksempel om Gud fins

Nynorskordboka 47 oppslagsord

tvidrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. drag(nad) i to ulike retningar;
    Døme
    • ha eit tvidrag i hugen;
    • tvidraget hos mennesket mellom plikta og lysta
  2. Døme
    • skape strid og tvidrag

stjerne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stjarna, i tyding 4 frå engelsk; samanheng med astronom og stella

Tyding og bruk

  1. himmellekam som er synleg som ein lysande prikk
    Døme
    • ein klar himmel med millionar av stjerner;
    • i vest blinka ei stor stjerne
    • etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
      • vere fødd under ei lykkeleg stjerne
  2. Døme
    • få eit slag så ein ser stjerner
  3. noko som liknar ei stjerne
    Døme
    • eit juletre med stjerne i toppen;
    • eit ord merkt med stjerne
    • merke på ein viss standard
      • campingplassen har tre stjerner
    • avteikn
      • ein hest med stjerne i panna
  4. vidkjend person
    Døme
    • ei ny stjerne i langrennssporet

Faste uttrykk

  • ha ei høg stjerne
    vere vel omtykt, stå høgt i kurs (hos nokon)
  • stå skrive i stjernene
    vere fastsett av lagnaden

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk truleg, frå gammallågtysk, eller gammalfrisisk; truleg samanheng med sål (1

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    det indre i mennesket;
    Døme
    • vere sjuk både på lekam og sjel;
    • få ro i sjela;
    • gå inn for noko med liv og sjel;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. i religiøst mål, filosofi: åndeleg del av mennesket, til skilnad frå lekam (1)
    Døme
    • be (om frelse) for sjela si
    • brukt som stadfesting:
      • det har du, mi sjel, rett i
  3. drivande kraft
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjelindre liv, kraft

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ikkje ei levande sjel
    ingen, ikkje eit menneske

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet;
    • vere lett, tung til sinnsi godt, dårleg humør;
    • vere sjuk på sinnetvere sinnssjuk
  2. Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

epikurear

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør epikureisme

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av læra til den greske filosofen Epikur om at mennesket oppnår lykke gjennom nyting
  2. person som berre vil nyte livet

eksistensialisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

filosofisk og litterær retning som legg vekt på at mennesket har fri vilje, og at det sjølv har det fulle ansvaret for handlingane sine

eksistensfilosofi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

filosofisk retning som tek utgangspunkt i eksistensen til det enkelte mennesket, og som legg vekt på ansvaret og angsten knytt til menneskeleg fri vilje;

einskild

adjektiv

Opphav

norrønt einskildr; av ein (2 og perfektum partisipp av skilje (2

Tyding og bruk

som er for seg sjølv;
Døme
  • ein einskild gong;
  • dei einskilde faktorane;
  • einskilde stader
  • brukt som substantiv
    • samfunnet og den einskilde

Faste uttrykk

  • kvar einskild
    det einskilde mennesket;
    kvar og ein
    • kvar einskild kvinne eller mann må gjere dette

eigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. særdrag ved ein person, ein ting eller eit fenomen;
    Døme
    • mennesket har både gode og dårlege eigenskapar;
    • personlege eigenskapar;
    • genetiske eigenskapar;
    • gassen har desse eigenskapane

Faste uttrykk

  • i eigenskap av
    i kraft av å ha ei viss stilling, rolle eller liknande
    • i eigenskap av å vere forbrukar;
    • ho opna vegen i eigenskap av statsråd