Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
bekmørke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mørke
(
1
I
, 1)
så svart som
bek
;
jamfør
bekmørk
Artikkelside
ugjennomtrengelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke lys, luft, væske
eller lignende
kan trenge igjennom, tett
Eksempel
et
ugjennomtrengelig
mørke
;
tett, nesten
ugjennomtrengelig
skog
i overført betydning
: som er vanskelig å tilegne seg
Eksempel
en
ugjennomtrengelig
artikkel, framstilling
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har (store
eller
mange) hull, mellomrom, åpninger
eller lignende
Eksempel
gjerdet, løvverket, skydekket er
tett
;
være
tett
i nesen
;
tønna er
tett
;
vann
tett
, lys
tett
slang:
nær
(
1
I)
;
kompakt
, konsentrert
Eksempel
tett
mørke, tåke
;
tett
skog
–
motsatt glissen
;
korken er
tett
–
slutter helt til flaska
;
tett
luft
–
stinn
;
en
tett
kar, plugg
–
kraftig, fast
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
husene lå
tett
(i
tett
) på det nye boligfeltet
;
bo
tett
ved stasjonen
;
danse
tett
;
slutte
tett
inntil
som adverb
:
hyppig
,
støtt
Eksempel
bussene kjører
tett
i rushtiden
;
drikke
tett
Faste uttrykk
holde tett med
ikke røpe
eller
si (noe)
tett i nøtta
dum
tett som en potte
helt tett
Artikkelside
stupmørke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stummende mørke
Artikkelside
stummende
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
:
Eksempel
stummende
mørkt
som adjektiv
i forbindelsen
Eksempel
stummende
mørke
Artikkelside
stomle
verb
Vis bøyning
Opphav
av en rot med
betydning
‘være stiv’
Betydning og bruk
gå famlende, ustøtt (som i mørke)
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
spette
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fargeflekk
Eksempel
egget var grågrønt med mørke
spetter
Artikkelside
skybanke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett samling av (mørke) skyer
Artikkelside
sildemåke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
sildemåse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
måke med mørk rygg og mørke vinger,
Larus fuscus
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
tomleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-leik
Tyding og bruk
det å vere tom
;
innhaldsløyse
,
verdiløyse
,
fåfengd
(
1
I)
Døme
eit liv i tomleik og mørke
Artikkelside
tjøreblom
,
tjæreblom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slekt i nellikfamilien
;
Viscaria
(plante av) art av tjøreblom (1) med mørke limringar på dei øvre stengelledda
;
Viscaria vulgaris
Artikkelside
svartøygd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svarteyg
(
ð
)
r
Tyding og bruk
med mørke auge
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
spett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
spotti
‘stykke’
Tyding og bruk
(farge)flekk
Døme
egget var grågrønt med mørke spettar
Artikkelside
skybanke
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sky
(
1
I)
Tyding og bruk
tett samling av (mørke) skyer
Artikkelside
skjåmete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
hjåm
Tyding og bruk
med mørke flekker
;
skjoldete
dim
(
2
II)
,
skiten
,
uklar
Artikkelside
skjævete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med mørke striper
brokete
,
skjoldete
Artikkelside
sildemåke
substantiv
hankjønn eller hokjønn
sildemåse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måse med mørk rygg og mørke venger
Artikkelside
sebra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
zebra
Tyding og bruk
afrikansk villhest med gråkvit botnfarge og mørke tverrstriper
;
Equus zebra
og
Equus grevyi
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100