Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

kjele, kjel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Betydning og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Eksempel
    • smelt smøret i kjelen
  2. stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
  3. rundt søkk i terreng

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammelsvensk käxe ‘(båts)hake’; beslektet med kakk (1

Betydning og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;

knivskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft (1) på kniv

kniv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knífr

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og blad (2) til å skjære med
    Eksempel
    • spise med kniv og gaffel;
    • stikke noen med kniv
  2. skjærende del i maskin
    Eksempel
    • kniven i en slåmaskin

Faste uttrykk

  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kniven på strupen
    trussel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noe
    • han har kniven på strupen;
    • hun fikk kniven på strupen;
    • laget spilte med kniven på strupen;
    • nå er det kniven på strupen for dem
  • komme under kniven
    bli operert
  • krig på kniven
    hard og uforsonlig kamp

høyskaftet, høgskafta, høgskaftet

adjektiv

Opphav

jamfør -skaftet

Betydning og bruk

som har høyt skaft (2)
Eksempel
  • høyskaftede støvler

hovelskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft, stang som hovlene er festet til

gå helt av skaftet

Betydning og bruk

miste besinnelsen; komme ut av kontroll;
Se: skaft

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
    Eksempel
    • kniv, skje og gaffel
  2. innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
    Eksempel
    • gaffelen på en sykkel
  3. rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
  4. i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innenfor rekkevidde
    • ha seieren på gaffelen
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel

emne 2

verb

Opphav

norrønt efna

Betydning og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme (1)
    Eksempel
    • emne en skje;
    • emne til et skaft
  2. ha i sinne;
    begynne, forberede
    Eksempel
    • emne på et arbeid
  3. utvikle seg;
    tegne til
    Eksempel
    • være emnet til noe stort

hammer, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Betydning og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
  2. håndredskap med lett skaft og tungt slaghode til å banke med
    Eksempel
    • slå i spiker med hammer;
    • øksehodet kan brukes til hammer
  3. mekanisk drevet bankeredskap
  4. i musikk: filtkledd trehammer på klaver som slår an en streng når den tilsvarende tangenten trykkes ned;
    jamfør hammerklaver
  5. i anatomi: det ytterste av de tre små beina i mellomøret;

Faste uttrykk

  • hammer og sigd
    kommunistisk symbol
  • komme under hammeren
    bli solgt på auksjon (der salg blir markert med et hammerslag)
  • Tor med hammeren
    i norrøn mytologi: våpenet til tordenguden
    • det kommer kraftige skyer og Tor med hammeren er ikke langt unna

Nynorskordboka 85 oppslagsord

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Tyding og bruk

  1. reiskap med eit skarpt jern- eller stålblad festa på eit skaft, brukt til å skjere gras eller korn på rot med
    Døme
    • slå graset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som eit beinrangel med ljå

kosteskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • tynn som eit kosteskaft

kost 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kvast

Tyding og bruk

  1. kvast (1) av bust eller hår på eit skaft, handtak eller liknande til å feie, måle, stryke, smørje og liknande med
    Døme
    • kost og støvbrett
  2. toppmerke på flytande sjømerke (opphavleg av bjørkeris)

feste 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fast

Tyding og bruk

  1. stad eller punkt der ein festar eller får fast noko;
    fast underlag
    Døme
    • få feste med handa;
    • finne feste for foten;
    • skismurning som gjev godt feste;
    • det hender at eit og anna feste ryk
  2. i overført tyding: noko stabilt å halde seg til;
    støtt grunnlag;
    Døme
    • finne eit feste i livet
  3. skaft eller handtak på sverd og liknande
  4. leige av jord eller tomt;
    Døme
    • få feste på garden

lavett

substantiv hankjønn

Uttale

lavetˊt

Opphav

gjennom tysk; frå fransk l’affût av fût ‘skaft, stokk’

Tyding og bruk

understell (på hjul) til tunge skytevåpen, til dømes kanonar

kjel, kjele

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Døme
    • setje på kjelen og koke suppe
  2. stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
  3. hole eller søkk i terrenget

koks 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk kouwese ‘skaftause’

Tyding og bruk

  1. lita ause eller skål med skaft eller hank
    Døme
    • drikke av ei koks
  2. metallkjerald (med to hankar);
    balje, vaskefat
    Døme
    • fylle vatn i koksa

kasserolle

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, diminutiv av provençalsk cassa, av mellomalderlatin cattia ‘smeltedigel’; av gresk kyathos ‘beger’

Tyding og bruk

lite kokekar med skaft eller handtak

kjeks 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk käxe ‘(båts)hake’; samanheng med kakk (1

Tyding og bruk

  1. skaft med krok til å ta opp fisk med;
  2. sigdforma kniv

knivskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft (1) på kniv