Artikkelside

Nynorskordboka

kjel, kjele

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein kjelkjelenkjelarkjelane
ein kjele

Opphav

norrønt ketill; av latin catillus ‘fat’

Tyding og bruk

  1. kokekar (av metall) med skaft eller hanker
    Døme
    • setje på kjelen og koke suppe
  2. stor, open eller lukka behaldar til å varme opp væske i
  3. hole eller søkk i terrenget