Bokmålsordboka
kakk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kakk | kakken | kakker | kakkene |
Opphav
jamfør norrønt kǫkkr i snækǫkkr ‘snøball’, opprinnelig betydning trolig ‘klump’Betydning og bruk
- lite trekar med ett håndtak;
- håndtak på trekar, orv eller lignende