Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
133 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

og allting

Betydning og bruk

sist i opplisting: attpåtil, til og med (2);
Eksempel
  • du som er gift og allting!
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. brukt som samtykkende eller bekreftende svarord
    Eksempel
    • kommer du? Ja;
    • ja takk;
    • Ola! Ja, her er jeg;
    • er du helt frisk? Ja da;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved bekreftelse på noe en selv sier
    Eksempel
    • løgn, ja det er ordet;
    • ja, så menn skal vi det;
    • seire, ja det skal vi!
  3. brukt sist i setning for å understreke et utsagn
    Eksempel
    • riktig, ja!
    • var det du som gjorde det? Det var jeg, ja;
    • nå går det bra, ja
  4. brukt for å uttrykke tvil
    Eksempel
    • ja, hvem vet;
    • ja, måtte du egentlig det?
    • ja, nei, sannelig om jeg vet
  5. brukt når en (utålmodig) innrømmer noe eller går med på noe
    Eksempel
    • ja da, ja da, som du vil;
    • nå ja, la gå da
  6. brukt når en konstaterer noe som en bare må finne seg i
    Eksempel
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innlede og framheve et utsagn
    Eksempel
    • ja, du er meg en fin fyr;
    • ja, du kan bare prøve;
    • ja, du er nå lik deg selv;
    • ja, dette var store nyheter
  8. brukt for å uttrykke at en avslutter noe
    Eksempel
    • ja, det var det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykke at en fastslår eller fastholder noe
    Eksempel
    • ja, nå skal det bli godt med mat;
    • denne rampen, ja, jeg kaller dem ramp;
    • ja, vi elsker dette landet
  10. brukt for å konstatere en kjensgjerning
    Eksempel
    • ja, bare skjenn; det gjør ikke meg noe;
    • akk ja, vi begynner å bli gamle
  11. brukt mellom to ledd for å angi en stigning i uttrykket
    Eksempel
    • hun var rolig, ja helt avslappet;
    • han var sint, ja rasende

Faste uttrykk

  • si ja og amen
    være (veldig) enig i, gå med på noe
    • de sa ja og amen til alt hun foreslo
  • si ja og ha
    ikke (ville) gi noe tydelig svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbudet;
    • alle de inviterte har takket ja
Artikkelside

divisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av dividere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • divisjon og multiplikasjon
  2. større militæravdeling (10 000–20 000 soldater);
    avdeling av krigsskip av samme slag;
    kommandonivå med flyvninger
    Eksempel
    • over to hundre fly skal inngå i åtte divisjoner
  3. hovedavdeling i en større virksomhet
    Eksempel
    • flere av det nye foretakets divisjoner ligger i hovedstaden
  4. gruppe eller lag som konkurrerer mot hverandre i samme seriesystem
    Eksempel
    • laget ligger nest sist i 1. divisjon;
    • talenter og spillere fra lavere divisjoner
Artikkelside

de siste ting

Betydning og bruk

som gjelder døden og livet etter døden; som gjelder endetiden;
Se: sist
Artikkelside

til sjuende og sist

Betydning og bruk

helt til slutt;
Se: sist
Artikkelside

i vår, våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Se: vår
Artikkelside

fra først til sist

Betydning og bruk

tvers gjennom, fra begynnelse til slutt;
Se: først
Eksempel
  • dette er historieforfalskning fra først til sist
Artikkelside

først som sist

Betydning og bruk

uten å utsette til senere;
Se: først
Eksempel
  • de kan like gjerne tilstå først som sist
Artikkelside

først

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, jamfør førre; opprinnelig superlativ av før (3

Betydning og bruk

  1. tidligst, før noe annet, i begynnelsen
    Eksempel
    • først i uka;
    • først på dagen;
    • først kom Ola, så Per;
    • du kan gjøre det først;
    • først må vi vaske opp
  2. ikke før
    Eksempel
    • jeg fikk vite det først for en halv time siden;
    • vi reiser først i overmorgen;
    • først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
  3. Eksempel
    • når du først har reist så langt, får du vel få overnatte;
    • har en først begynt, går det ganske fort
  4. som den eller det første i rekkefølge;
    Eksempel
    • komme med hodet først;
    • gå først i toget;
    • stå først på lista

Faste uttrykk

  • da først
    ikke før
    • da først gikk sannheten opp for meg
  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • fra først til sist
    tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
    • dette er historieforfalskning fra først til sist
  • først av alt
    framfor alt, aller først
    • jeg vil først av alt takke komitéen
  • først og fremst
    framfor alt;
    særlig
    • de er først og fremst opptatt av kvalitet
  • først som sist
    uten å utsette til senere
    • de kan like gjerne tilstå først som sist
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • nå først
    ikke før nå
    • nå først skjer det noe
Artikkelside

akro-

prefiks

Opphav

av gresk akros ‘høyest, øverst, ytterst, sist’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord for noe som er øverst, ytterst eller overdrevent;
for eksempel akrobat, akrofobi og akromegali
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (2

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke el. siste veka;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den site til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten
Artikkelside

leggje siste hand på noko

Tyding og bruk

avslutte noko;
Sjå: hand, sist
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

lande 1

landa

verb

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

  1. kome ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
    Døme
    • ørna landa på hustaket;
    • flyet har landa;
    • lande på alle fire
  2. kome inn til land frå sjøen
    Døme
    • Leiv Eiriksson landa i Vinland
  3. i overført tyding: kome i normal sinnstilstand etter ei sterk oppleving
    Døme
    • sigeren var overveldande og eg har ikkje heilt landa enno
  4. i overført tyding: kome fram til (noko abstrakt);
    ende
    Døme
    • vi landa på framlegget frå komitéleiaren
  5. føre ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
    Døme
    • det var for dårleg vêr til å lande helikopteret
  6. føre i land frå fartøy;
    Døme
    • lande fangstane i hamna
  7. i overført tyding: sikre seg;
    Døme
    • dei fekk til sist landa kontrakten
Artikkelside

hale/dra i land

Tyding og bruk

få i stand til sist;
berge;
Sjå: land
Døme
  • hale i land sigeren;
  • dei drog prosjektet i land
Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

sidan 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer etter eit tidspunkt;
    i tida etter at
    Døme
    • du har vakse sidan eg såg deg sist;
    • eg har kjent han sidan vi var fem år gamle
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
    fordi, på grunn av at
    Døme
    • sidan du kjem så seint, lyt du stå;
    • vi dreg ikkje på ferie sidan vi ikkje har pengane
Artikkelside

på fallande fot

Tyding og bruk

sist i svangerskapen;
Sjå: fot
Artikkelside

den industrielle revolusjonen

Tyding og bruk

snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land;
Artikkelside

industriell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin industrialis; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjem industrien
Døme
  • landet har stor industriell verksemd

Faste uttrykk

  • den industrielle revolusjonen
    snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land
Artikkelside
Side 3 av 8