Nynorskordboka
landsetje, landsette
landsetja, landsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å landsetjaå landsetje | landset | landsette | har landsett | landset! |
| å landsettaå landsette | landsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| landsett + substantiv | landsett + substantiv | den/det landsette + substantiv | landsette + substantiv | landsetjande |
| landsettande | ||||
Tyding og bruk
- setje i land frå eit fartøy
Døme
- landsetje soldatar
- setje opp på land (1, 1);motsett sjøsetje
Døme
- landsetje båten for vinteren