Avansert søk

180 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

kongsgård, kongsgard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

herregård som tilhører kongen eller krona (2
Eksempel
  • Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes;
  • Bygdøy kongsgård

konge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt konungr

Betydning og bruk

  1. mannlig statsoverhode i et monarki;
    høvding i ættesamfunn
    Eksempel
    • bli kronet til konge;
    • kongen og dronningen;
    • Hans Majestet Kongen vil være til stede
  2. i bestemt form entall: regjeringen
    Eksempel
    • Kongen og Stortinget er sidestilte styringsorganer;
    • bli utnevnt av Kongen i statsråd
  3. hersker over et (tenkt) rike;
    Gud, Kristus
    Eksempel
    • Kristus, kongenes konge
  4. person som er den ypperste eller mektigste i sitt slag eller på sitt område
    Eksempel
    • han var konge i skisporet
  5. dyr som er det største eller gjeveste innen en gruppe, eller som har et utseende som kan assosieres med en konge;
    jamfør kongeørn
    Eksempel
    • løven er dyrenes konge
  6. i kortspill: nest høyeste kort, mellom ess (2, 1) og dame (4)
    Eksempel
    • ha konge og knekt på hånden
  7. i sjakk: viktigste brikke
    Eksempel
    • sette kongen matt

Faste uttrykk

  • i kongens klær
    i soldatuniform
  • kongen på haugen
    • barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
    • i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
      • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
      • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen
  • kongens kar
    soldat
  • Kongens råd
    regjeringen
  • skogens konge
    elg
    • faren for å kollidere med skogens konge

kongesang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sang til ære for kongen i et land

kongepokal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettspremie som settes opp av kongen og vanligvis deles ut til beste utøver i et norgesmesterskap

kongegambit

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sjakk: gambit der en åpner med å flytte bonden som står foran kongen (1

konjunktiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) conjunctivus ‘forbindende (måte)’, av conjungere ‘forbinde’

Betydning og bruk

  1. verbalkategori som uttrykker noe tenkt, ønskelig, mulig eller uvirkelig
  2. verb som er bøyd i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • ‘leve’ i ‘leve Kongen!’ er konjunktiv

karoliner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat i hæren til den svenske kongen Karl 12. (1662–1718)

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg

kongen på haugen

Betydning og bruk

Se: haug, konge
  1. barnelek hvor målet er å nå toppen av en haug først og hindre andre fra det samme
  2. i overført betydning: person som har overtaket eller er toneangivende
    Eksempel
    • han har vært kongen på haugen i miljøet i mange år;
    • juniorlaget var de virkelige kongene på haugen

Nynorskordboka 101 oppslagsord

kommandosak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsvarssak som Kongen kan avgjere utan handsaming i statsråd

haug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haugr

Tyding og bruk

  1. (rundvoren) høgd i terrenget
    Døme
    • dei vart borte bak ein haug;
    • huset på haugen
  2. som har form som ein haug (1);
    samankasta hop
    Døme
    • ein haug med jord;
    • kleda låg i ein haug på golvet
  3. stor mengd, mykje
    Døme
    • kjøpe ein haug med bøker;
    • ein heil haug med pengar
  4. i folketru: bustad for haugfolk og andre underjordiske

Faste uttrykk

  • gammal som alle haugane
    veldig gammal;
    utgammal
  • kongen på haugen
    • barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
    • i overført tyding: person som har overtaket eller er dominerande
      • ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år;
      • seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
  • leggje i haug
    om eldre forhold: gravleggje (1), haugleggje
  • midt i haugen
    blant det middelmåtige eller gjennomsnittlege
    • dei havna midt i haugen blant deltakarane;
    • filmen landar midt i haugen av sånne filmar
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • ta i haugen
    velje på måfå i mengda

majestet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin maiestatis, genitiv av maiestas ‘stordom’, av maior ‘større’

Tyding og bruk

tittel for fyrstar og ektemakane deira
Døme
  • Hans Majestet Kongen;
  • Hennar Majestet Dronninga;
  • Dykkar Majestet

Faste uttrykk

  • i einsam majestet
    utan selskap;
    aleine
    • sitje i einsam majestet på rommet sitt

matt 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

i sjakk: stilling der kongen blir sett matt (2, 1);
jamfør sjakkmatt

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, opphavleg arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Tyding og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i ei slik stilling at han ikkje kan bergast
    Døme
    • setje den svarte kongen matt
  2. kraftlaus, medteken, slapp, svak
    Døme
    • bli matt etter ein lang skitur;
    • eit matt smil;
    • det var ei matt stemning på tribunane
  3. glanslaus;
    fargesvak;
    dempa
    Døme
    • velje mellom matt, halvblank og blank måling;
    • eit matt lysskin
  4. halvt gjennomskinleg
    Døme
    • matt glas

lensstell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar;
  2. i Norden: lokal styringsskipnad frå 1300- til 1600-talet

lendmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lendr maðr, opphavleg ‘mann som har fått land’

Tyding og bruk

om norrøne forhold: stormann som har inntekter av kongsjord mot å yte kongen tenester

lensvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i mellomalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øvste lensherre gav jord i len til vasallar (som i sin tur kunne ha vasallar under seg);
  2. lokal styringsskipnad i Danmark-Noreg frå 1300- til 1600-talet;

landområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område på landjorda;
motsett havområde
Døme
  • kongen rådde over store landområde

kupp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk coup, opphavleg ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rask og lovstridig maktovertaking
    Døme
    • hæren tok makta i eit blodig kupp;
    • kongen vart styrta i kuppet;
    • mindretalet i partiet gjennomførte eit kupp på årsmøtet
  2. lovbrot som er gjort snøgt og dristig
    Døme
    • banden planla kuppet godt;
    • han var hjernen bak kuppet
  3. heldig kjøp;
    Døme
    • gjere eit kupp under salet;
    • denne buksa var eit kupp