Bokmålsordboka
marki
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en marki | markien | markier | markiene |
Uttale
markiˊOpphav
fra fransk ‘markgreve’Betydning og bruk
(tittel for) adelsmann i romanske land og Storbritannia med rang mellom hertug (1) og greve