Bokmålsordboka
greve
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en greve | greven | grever | grevene |
Opphav
norrønt greifi, gjennom tysk, fra middelalderlatin, opprinnelig gresk hofftittel grapheus ‘skriver’; beslektet med -grafBetydning og bruk
mann med høyere adelstittel
Eksempel
- prinser og grever
Faste uttrykk
- i grevens tidi siste eller rette øyeblikk
- komme i grevens tid
- leve som en greveha det svært bra