Bokmålsordboka
jarl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en jarl | jarlen | jarler | jarlene |
Opphav
norrønt jarl; jamfør engelsk earlBetydning og bruk
- (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
- om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen