Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene
Artikkelside

diskjockey

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkjåki; disˊkdsjåki

Opphav

av engelsk disk ‘plate, skive’; jamfør disk (2

Betydning og bruk

person som presenterer og kommenterer plater på diskotek eller i radio;
forkortet DJ
Eksempel
  • det vil være diskotek med diskjockey
Artikkelside

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘sangrøst som skiller seg ut fra andre’, opprinnelig av latin dis- og cantus ‘sang’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. høyeste stemmeleie
    Eksempel
    • han snakket helt oppe i diskanten
  2. høyeste stemme i flerstemt musikk
    Eksempel
    • en klar og distinkt diskant
  3. høyeste del av tonespekteret;
    høyre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Eksempel
    • innstillingene for bass og diskant
Artikkelside

disig

adjektiv

Opphav

av dis (2

Betydning og bruk

litt uklar;
fylt av dis (2
Eksempel
  • disig vær;
  • disig luft;
  • det blir disig i fjellet i dag
Artikkelside

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

av dis-

Betydning og bruk

  1. i musikk: mangel på harmoni (1);
    Eksempel
    • disharmoniene skar henne i ørene
  2. i overført betydning: mangel på harmoni (2);
    misforhold
    Eksempel
    • vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
    • skape visuell disharmoni i bybildet
Artikkelside

disharmonere

verb

Opphav

av dis-

Betydning og bruk

ikke harmonere;
ikke passe sammen
Eksempel
  • fargene i rommet disharmonerer
Artikkelside

disete, diset

adjektiv

Betydning og bruk

full av dis (2;
disig;
uklar
Eksempel
  • en vindstille, disete dag
Artikkelside

disagio

substantiv hankjønn

Uttale

disaˊdsjo

Opphav

av italiensk dis- og agio ‘ubehagelig’,; av dis- og agio

Betydning og bruk

motsatt agio
Artikkelside

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;
Artikkelside

dis 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett uklarhet av støv eller fukt i lufta
Eksempel
  • det lå en dis over fjorden
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

dissosiere

dissosiera

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘sameine’

Tyding og bruk

  1. i psykologi: kople frå eller skilje element som høyrer saman; motsett assosiere (1);
    Døme
    • for å meistre kvardagen byrja han å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ion;
    Døme
    • karbonsyra dissosierer til eit hydrogenion og eit bikarbonation
Artikkelside

dissonere

dissonera

verb

Opphav

av latin dis- og sonare ‘lyde’

Tyding og bruk

  1. klinge saman slik at det gjev dissonans (1)
    Døme
    • bassen i låten dissonerer med akkordane
    • brukt som adjektiv
      • dissonerande overtonar
  2. i overført tyding: klinge uharmonisk og falskt
    Døme
    • kva som dissonerer, kan diskuterast
Artikkelside

dissekere

dissekera

verb

Opphav

frå latin ‘skjere sund’, av latin dis- 1 og secare ‘skjere’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. skjere i daud organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Døme
    • å dissekere ein frosk
  2. granske metodisk og nådelaust
    Døme
    • artikkelen vart dissekert;
    • han dissekerte politikken til regjeringa
Artikkelside

dispensere

dispensera

verb

Uttale

dispenseˊre; dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘vege, tenkje over’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dispensere frå regelen om overtidsarbeid;
    • god grunn til å dispensere i denne saka
  2. vege opp lækjemiddel i høvelege dosar
    Døme
    • farmasøytar dispenserer medisin til pasientar
Artikkelside

diskvalifisering

substantiv hokjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Døme
  • ho rykte opp ei plassering etter ei diskvalifisering under rennet fredag
Artikkelside

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

  1. stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
    Døme
    • diskvalifisere NN i to år for doping;
    • laget vart diskvalifisert i stafetten
  2. gjere uskikka
    Døme
    • avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
    • fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget
Artikkelside

diskontinuerleg

adjektiv

Opphav

jamfør dis- (2)

Tyding og bruk

avbroten, usamanhengande, oppstykkja;
motsett kontinuerleg
Døme
  • diskontinuerleg utvikling
Artikkelside

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside

diskjockey

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkjåki; disˊkdsjåki

Opphav

av engelsk disk ‘plate, skive’; jamfør disk (2

Tyding og bruk

person som presenterer grammofonplater i radio eller på diskotek;
forkorta DJ
Døme
  • ein diskjockey styrte musikken
Artikkelside

diskant

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘songrøyst som skil seg ut frå andre’, opphavleg av latin dis- og cantus ‘song’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. øvste del av stemmeleie
    Døme
    • syngje oppe i diskanten
  2. øvste stemme i fleirstemd musikk
    Døme
    • ein klar og distinkt diskant
  3. øvste del av tonespekteret;
    høgre halvdel av klaviaturet på piano og orgel
    Døme
    • innstillingane for bass og diskant
Artikkelside
Side 3 av 5