Nynorskordboka
dispensere
dispensera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dispenseraå dispensere | dispenserer | dispenserte | har dispensert | dispenser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dispensert + substantiv | dispensert + substantiv | den/det dispenserte + substantiv | dispenserte + substantiv | dispenserande |
Uttale
dispenseˊre; dispangseˊreOpphav
av latin dis- og pensare ‘vege, tenkje over’Tyding og bruk
- gje dispensasjon
Døme
- dispensere frå regelen om overtidsarbeid;
- god grunn til å dispensere i denne saka
- vege opp lækjemiddel i høvelege dosar
Døme
- farmasøytar dispenserer medisin til pasientar