Nynorskordboka
dispensasjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dispensasjon | dispensasjonen | dispensasjonar | dispensasjonane |
Uttale
dispensasjoˊn; dispangsasjoˊnOpphav
frå latin; av dispensereTyding og bruk
fritaking frå ei lov (1, 1), ei føresegn, eit påbod
Døme
- søkje om dispensasjon;
- det skal gjevast dispensasjon;
- be om forlenging av dispensasjonen