Nynorskordboka
dissekere
dissekera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dissekeraå dissekere | dissekerer | dissekerte | har dissekert | disseker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| dissekert + substantiv | dissekert + substantiv | den/det dissekerte + substantiv | dissekerte + substantiv | dissekerande |
Opphav
frå latin ‘skjere sund’, av latin dis- 1 og secare ‘skjere’; jamfør dis- (1)Tyding og bruk
- skjere i daud organisme for å granske anatomien;utføre disseksjon
Døme
- å dissekere ein frosk
- granske metodisk og nådelaust
Døme
- artikkelen vart dissekert;
- han dissekerte politikken til regjeringa