Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

hvit, kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Betydning og bruk

  1. med samme farge som nyfallen snø (et fargeinntrykk som kommer fram når nesten alt lyset blir kastet tilbake)
    Eksempel
    • hvit skjorte;
    • blendende hvitt tøy;
    • det hvite papiret;
    • smile med hvite tenner;
    • servere fiskeboller i hvit saus
  2. om hår og skjegg: hvit (1) av elde
    Eksempel
    • han ble helt hvit i håret på noen få måneder
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, for eksempel på grunn av sinnsbevegelse eller anstrengelse
    Eksempel
    • være hvit i ansiktet av sinne;
    • holde så hardt at knokene blir hvite
  4. om person: med lys hudfarge
    Eksempel
    • en hvit kvinne i 50-årene
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom hvite og svarte i USA
  5. brukt som substativ: sjakkspiller med hvite brikker
    Eksempel
    • hvit flytter kongen;
    • hvits første trekk
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
    Eksempel
    • kampen mellom de røde og de hvite

Faste uttrykk

  • det hvite i øynene
    den hvite senehinnen
    • hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
  • gå hvit
    om sjø eller bølger: ha skumtopper
    • sjøen går hvit
  • heise det hvite flagget
    overgi seg
  • hvit brud
    brud kledd i hvitt
    • hun skal stå hvit brud til sommeren
  • hvit elefant
    noe dyrt og unyttig
  • hvit fisk
    fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
  • hvit jul
    jul med snø
  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • hvit måned
    måned uten alkoholbruk
  • hvit slavehandel
    handel med personer med hvit hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • hvit som et laken
    svært blek
    • hun var hvit som et laken i ansiktet
  • hvitt brød
  • hvitt flagg
  • hvitt gull
    legering av gull, kopper, sink og nikkel som er mye brukt i smykker
  • hvitt kjøtt
    kjøtt fra fjærkre, særlig kylling og kalkun
    • forbruket av hvitt kjøtt har steget kraftig
  • på det hvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

gande

verb

Betydning og bruk

drive med gand;
bruke trolldom
Eksempel
  • gande sykdom og død på fiendene

gand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gandr ‘kjepp, tryllestav’

Betydning og bruk

trolldom, magi (særlig tillagt samer);
ting som en trollkyndig sender ut for å gjøre skade
Eksempel
  • true med gand og trolldom;
  • kaste gand på noen

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gå åt døra;
    • komme åt enfå has på en
  2. som adverb: at
    Eksempel
    • gjøre åt for noeøve trolldom mot noe, helbrede noe ved trolldom

Faste uttrykk

  • bære seg, fare åt
    oppføre seg
  • gå åt
    omkomme

volve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vǫlva, av vǫlr ‘rund stav, tryllestav’, egentlig ‘en som bærer (trylle)stav’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan spå om framtiden og gjøre trolldom

vigsle

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vigsle vannet mot trolldom;
    • vigsle en ny kirke
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • være på vigslet grunn

trolsk

adjektiv

Opphav

av troll

Betydning og bruk

selsom, uvirkelig, som minner om trolldom
Eksempel
  • en trolsk stemning, natur

trollslig

adjektiv

Opphav

norrønt trollsligr

Betydning og bruk

som minner om troll og trolldom

trollskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt trollskapr

Betydning og bruk

trolldom (1, 2)

trolle

verb

Betydning og bruk

bruke trolldom (1), trylle

Nynorskordboka 29 oppslagsord

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag
  2. om hår og skjegg: kvit (1) av elde
    Døme
    • bli heilt kvit i håret
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. om person: med lys hudfarge
    Døme
    • ei kvit kvinne i 50-åra
    • brukt som substantiv
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  5. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med remis;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  6. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

trolle

trolla

verb

Tyding og bruk

(påverke med å) bruke løynlege, overnaturlege kunstar;
gjere trolldom (mot), forgjere, forhekse, trylle, mane
Døme
  • å kunne trolle;
  • trolle på nokon;
  • trolle bort noko(n);
  • brillene er som trolla vekker søkk borte

Faste uttrykk

  • trolle fram
    mane, trylle fram

gand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gandr ‘kjepp (til trolldom), tryllestav’

Tyding og bruk

trolldom, magi (særleg tillagd samar);
ting som ein trollkunnig sender ut for å gjere skade
Døme
  • setje gand på nokon

fantasy

substantiv hankjønn

Uttale

fænˊtesi

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

sjanger i film og litteratur der handlinga er sett i ei eventyrleg (2) verd som kan omfatte trolldom og overnaturlege hendingar og skapningar

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengardet skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)

vri 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vri (2

Tyding og bruk

  1. ringvokster, kvervel i ved
    Døme
    • ei fjøl med vri;
    • lage ein vri av eit vidjeband
  2. i overført tyding: ny (og tiltalande) form
    Døme
    • ein salsframstøyt med ein ny vri;
    • gjere ein vrifinne ein lur måte å løyse ei (vanskeleg) oppgåve på
  3. ikt, verk (av trolldom)
    Døme
    • verk og vri
  4. kortspel der ein kan vri spelet frå ein farge til ein annan etter visse reglar

volve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫlva, av vol; eigenleg ‘ei som ber (trylle)stav’

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: kvinne som kan gjere trolldom og spå om framtida

trollskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vesen, eigenskap særmerkt for eit troll eller anna vondt vette
  2. vonde vette, trollpakk (1)
  3. trolldom, trolling, forgjering;
    noko overnaturleg;
    Døme
    • drive med trollskap;
    • det følgjer trollskap med staden
  4. stygg gjerning, fantestykke, ugagn
    Døme
    • gjere trollskap
    • det å vere trollete
      • vere full av trollskap

trollring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ring brukt til å trolle med
  2. ring, krins, sirkel som vernar ein (liksom) ved trolldom
    Døme
    • ha ein trollring kring seg
  3. vond stode som ein vanskeleg kjem seg ut av;
    vond sirkel
    Døme
    • bryte ut av trollringen

trollham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skap, utsjånad på nokon som er omskapt med trolldom
Døme
  • kaste trollham på ein