Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
54 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
vetostrid
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
bestemt form
: striden om kongens vetorett i Norge i 1880-årene
Artikkelside
svekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
svak
Betydning og bruk
gjøre svak
Eksempel
sykdommen har
svekket
henne
;
svekke
ens stilling
;
svekke
en i troen
;
partiet kom
svekket
ut av striden
;
det gode førstegangsinntrykket ble noe
svekket
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
ha
svekket
syn
–
dårlig
Artikkelside
forhandling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
drøfting
(1)
,
debatt
(1)
Eksempel
striden ble løst ved
forhandlinger
;
innlede
forhandlinger
med
;
langvarige
forhandlinger
;
avbryte
forhandlingene
trykt referat av drøftinger og lignende
Eksempel
forhandlingene fra kommunen
handel
(1)
,
omsetning
(1)
;
jamfør
forhandle
(2)
Eksempel
forhandling av biler
Artikkelside
eple
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
epli
;
beslektet med
apal
Betydning og bruk
rund rød, grønn eller gul frukt av
epletre
Eksempel
epler og pærer
;
høste epler
;
lage eplemost av eplene
noe med form som ligner et eple
som etterledd i ord som
adamseple
øyeeple
Faste uttrykk
bite i det sure eplet
finne seg i noe en ikke liker
eplet faller ikke langt fra stammen
brukt om person som ligner opphavet sitt
stridens eple
det striden dreier seg om
Artikkelside
dønning
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
düning
‘strekking’
Betydning og bruk
langsom
havbåre
før
eller
etter sterk vind
Eksempel
vi kjente
dønningene
ettervirkning
Eksempel
dønningene
etter striden
Artikkelside
blusse
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bluss
Betydning og bruk
brenne med luende flammer
;
gi fra seg lys
Eksempel
bålet blusser
skinne
(
2
II
, 1)
Eksempel
åkeren blusset etter regnet
rødme
(
2
II)
Eksempel
hun blusser av glede
;
kinnene blusset av skam
gi signal med
bluss
(2)
Eksempel
blusse
etter los
i
uttrykket
Faste uttrykk
blusse opp
begynne å brenne kraftig (igjen)
;
flamme opp
ilden
blusset
opp
i overført betydning
: komme kraftig til uttrykk
;
ta seg kraftig opp
striden
blusset
opp igjen
Artikkelside
Nynorskordboka
38
oppslagsord
mekle
mekla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
mekelen
;
jamfør
make
(
2
II)
Tyding og bruk
prøve å få i stand forlik eller semje
Døme
mekle i striden
;
mekle mellom to ektemakar som vil skiljast
formidle kjøp og sal av verdipapir, eigedom
eller liknande
Døme
mekle aksjar
;
verksemda mekla sal av 150 eigedomar
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
i elden
Tyding og bruk
Sjå:
eld
i kamp
;
midt i striden
Døme
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
Døme
bandet skal snart i elden
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
logne
logna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lugna
og
lygna
Tyding og bruk
stilne, spakne
;
gje seg
Døme
vinden lognar
;
striden logna
lune
(
2
II)
Døme
skogen lognar godt for vinden
roe, stagge
Døme
logne nokon
;
mora logna seg
Artikkelside
etterri
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samantrekning i livmora dei første dagane etter ein fødsel
;
etterve
Døme
ha etterrier
i overført tyding:
etterverknad
,
etterdønning
(2)
Døme
etterriene etter striden
Artikkelside
hovudaktør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person, organisasjon
eller liknande
som speler ei sentral rolle i noko
Døme
hovudaktørane i striden
Artikkelside
blusse opp
Tyding og bruk
Sjå:
blusse
byrje å brenne kraftig (att)
;
flamme opp
Døme
elden blussar opp
;
skogbrannen blussa opp att
i
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
bli meir intens
;
auke
Døme
striden blussa opp
Artikkelside
glatte over
Tyding og bruk
Sjå:
glatte
gjere glatt
;
jamne ut
Døme
glatte over blusen med strykejernet
gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre
;
mildne, bagatellisere
Døme
det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei
;
dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide
Artikkelside
stridens eple
Tyding og bruk
det striden handlar om
;
Sjå:
eple
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100