Bokmålsordboka
dønning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dønning | dønningen | dønninger | dønningene |
Opphav
av lavtysk düning ‘strekking’Betydning og bruk
- langsom havbåre før eller etter sterk vind
Eksempel
- vi kjente dønningene
Eksempel
- dønningene etter striden