Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
128 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

krongle 2

verb

Betydning og bruk

streve med noe;
Eksempel
  • krongle seg fram gjennom villniset
Artikkelside

kave 2

verb

Opphav

norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (1

Betydning og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armer eller bein;
    bevege armer og bein veldig
    Eksempel
    • han lå og kavde i vannet;
    • han kaver seg gjennom gjennom snøen
  2. Eksempel
    • hun kaver mye med leksene

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stresset
    • du kaver deg opp over ingenting;
    • hun kavde seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

kjempe 2

verb

Opphav

fra lavtysk kempen; beslektet med kamp (1

Betydning og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Eksempel
    • kjempe på tørre never;
    • kjempe ved fronten
  2. kappes, konkurrere
    Eksempel
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
    Eksempel
    • kjempe for retten sin;
    • kjempe for en god sak;
    • kjempe mot noe;
    • kjempe seg fram i verden;
    • kjempe en håpløs kamp
  4. prøve å overvinne problemer eller vonde følelser
    Eksempel
    • ha mange vansker å kjempe med;
    • kjempe med gråten
Artikkelside

knote

verb

Opphav

beslektet med knette

Betydning og bruk

  1. blande elementer fra skriftspråk, et annet språk eller andre dialekter inn i eget talemål
    Eksempel
    • knote på engelsk;
    • stadig flere unge knoter
  2. plundre, streve
    Eksempel
    • noen knoter fælt når de skal parkere
Artikkelside

knege

verb

Opphav

beslektet med gnikke

Betydning og bruk

  1. spinke og spare
  2. Eksempel
    • hun kneger og jobber
Artikkelside

kjase

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • mase og kjase dagen lang;
  • kjase seg ut
Artikkelside

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt
Artikkelside

jakte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jakte på rev;
    • jakte etter jerv
  2. prøve å fange eller få tak i
    Eksempel
    • ligningsmyndighetene jakter på skattesnytere
  3. streve for å skaffe seg;
    Eksempel
    • jakte etter gods og gull
Artikkelside

intendere

verb

Opphav

fra latin ‘strekke ut’

Betydning og bruk

ha til hensikt, streve etter
Eksempel
  • bibliografien intenderer å være fullstendig
Artikkelside

slite seg ut

Betydning og bruk

streve seg helseløs;
Se: slite
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

mødast

verb

Opphav

norrønt mǿðast; jamfør møde (2

Tyding og bruk

ha bry;
Døme
  • eg møddest lenge med å få det til
Artikkelside

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen
Artikkelside

møde seg

Tyding og bruk

streve hardt;
gjere sitt beste;
Sjå: møde
Artikkelside

fåfengd 2

adjektiv

Opphav

jamfør fåfengd (1

Tyding og bruk

Døme
  • fåfengt arbeid;
  • fåfengde freistnader;
  • alt er fåfengt
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

murke

murka

verb

Opphav

jamfør mure (3

Tyding og bruk

  1. pusle, streve eller bale jamt og smått
    Døme
    • murke med sitt

Faste uttrykk

  • murke på
    vere flittig
Artikkelside

kave 3

kava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kafa ‘dukke’; samanheng med kav (1

Tyding og bruk

  1. slå eller fekte rundt seg med armar og bein;
    gjere ivrige rørsler med armar og bein
    Døme
    • han kava rundt i vatnet;
    • ho kavar seg gjennom myra
  2. Døme
    • han kavar mykje med barna

Faste uttrykk

  • kave seg opp
    bli stressa;
    ause seg opp
    • du kavar deg opp over ingenting;
    • han kava seg veldig opp før eksamen
Artikkelside

maksle

maksla

verb

Opphav

av maksel

Tyding og bruk

streve med å få til eller setje saman;
arbeide med eller lage til etter mønster
Døme
  • maksle tresko;
  • maksle på eit økseskaft;
  • maksle noko til;
  • maksle i hop noko
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

klundre 2

klundra

verb

Tyding og bruk

  1. arbeide klossete;
    Døme
    • klundre og snikre
  2. gjere seg umak;
    Døme
    • ho klundra og sleit
Artikkelside
Side 2 av 8