Bokmålsordboka
knege
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knege | kneger | knega | har knega | kneg! |
| kneget | har kneget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knega + substantiv | knega + substantiv | den/det knega + substantiv | knega + substantiv | knegende |
| kneget + substantiv | kneget + substantiv | den/det knegede + substantiv | knegede + substantiv | |
| den/det knegete + substantiv | knegete + substantiv | |||