Bokmålsordboka
intendere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å intendere | intenderer | intenderte | har intendert | intender! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| intendert + substantiv | intendert + substantiv | den/det intenderte + substantiv | intenderte + substantiv | intenderende |
Opphav
fra latin ‘strekke ut’Betydning og bruk
ha til hensikt, streve etter
Eksempel
- bibliografien intenderer å være fullstendig