Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
111 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
klokkeslag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klemt, ringing i
klokke
(
1
I
, 1)
;
klokkeklemt
Eksempel
høre tre klokkeslag
;
oppfatte klokkeslagene fra kirketårnet
Artikkelside
misoppfatte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
oppfatte galt
;
misforstå
Artikkelside
misforstå
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mis-
Betydning og bruk
oppfatte
eller
forstå galt
Eksempel
meningen var ikke til å
misforstå
;
ikke
misforstå
meg!
da har jeg
misforstått
deg fullstendig
Artikkelside
mista
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Betydning og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Eksempel
de mistok ham for å være en opprører
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
de mistok seg da de trodde de ville få støtte
Artikkelside
liks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svensk
lix
, kortform av
läsbarhetsindex
Betydning og bruk
mål på hvor lett
eller
tung en tekst er å oppfatte
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
legge i
Betydning og bruk
oppfatte, forstå
;
Se:
legge
Eksempel
hva legger du i det ordet?
Artikkelside
liten
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lítill
,
lítinn
;
jamfør
lite
(
1
I)
Betydning og bruk
som ikke er stor
;
som har ubetydelig størrelse
;
under middels høy
;
jamfør
lille
,
mindre
,
minst
,
små
og
vesle
Eksempel
et lite hus
;
få en
liten
porsjon
;
være
liten
av vekst
;
en bitte liten hund
;
genseren er for liten
svært ung
;
mindreårig
Eksempel
da hun var lita
;
hun har et lite barn
;
han er for liten til å få være med
;
stakkars liten!
brukt som substantiv:
underholdning for liten og stor
brukt som substantiv: baby
Eksempel
hun skal ha en liten
som dekker et lite område
Eksempel
bo i en
liten
by
;
et lite sted
om tid: kortvarig, knapp
Eksempel
en
liten
stund
;
en
liten
pause
;
en
liten
time
;
ha
liten
tid
betydningsløs, uviktig
Eksempel
en
liten
feil
;
det spiller
liten
rolle hva du gjør
;
vise
liten
interesse for noe
;
en liten nedgang
;
ha et lite håp
;
benytte seg i liten grad av eksperter
som omfatter få enheter, personer eller lignende
;
fåtallig
Eksempel
en liten gruppe
Faste uttrykk
føle/kjenne seg liten
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
gjøre seg liten
vise seg smålig
;
nedverdige seg
Artikkelside
føle/kjenne seg liten
Betydning og bruk
oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
;
Se:
liten
Artikkelside
kognitiv
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
,
fransk
eller
tysk
;
fra
latin
cognitio
‘kunnskap’
Betydning og bruk
som har med det å sanse, oppfatte og tenke å gjøre
;
som gjelder
kognisjon
Eksempel
kognitive prosesser
;
kognitiv svikt
;
kognitiv terapi
;
kognitiv psykologi
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
ha lang lunte
Tyding og bruk
Sjå:
lang
,
lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
Artikkelside
lang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
langr
Tyding og bruk
som har ei viss lengd
;
som har etter måten stor lengd
Døme
ha langt hår
;
eit langt tau
;
leggje ut på ei lengre reise
;
huset er 14 m langt
;
gå med lange steg
om person:
høg
(
1
I
, 1)
Døme
dei er begge lange og tynne
;
han er lengre enn eg
sid
(1)
Døme
dei har lange bukser
;
ho var kledd i ein lang, blå kjole
som varer så
eller
så lenge,
eller
som kjennest langvarig
Døme
ei lang stund
;
ein fire timar lang operasjon
Faste uttrykk
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
bli lang i maska
vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra
eller liknande
dagen lang
heile dagen
ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
falle så lang ein er
falle med kroppen rett ut
han fall så lang han var
få lang nase
bli narra
ha lang lunte
vere roleg og tolmodig
vere sein til å oppfatte noko
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i lengste laget
litt for lang(t)
filmen var i lengste laget
over lang/langs
på langs
litt etter litt
vere snill som dagen er lang
vere veldig snill
Artikkelside
medvit
,
medvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer
eller
kjenner
;
erkjenning
;
bevisstheit
(1)
Døme
eit resultat av større kunnskap og auka medvit
;
mangle historisk
medvit
;
vakne til
medvit
om noko
;
ha ein stor plass i folks
medvit
det å kunne oppfatte og forstå omverda
;
vaken tilstand
;
bevisstheit
(2)
Døme
pasienten kom til
medvit
att
;
miste medvitet
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
klokkeslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klemt, ringing i
klokke
(
1
I
, 1)
;
klokkeklemt
Døme
høyre tolv klokkeslag
;
oppfatte klokkeslaga frå kyrkjetårnet
Artikkelside
mista
,
mistake
mistaka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mistaka
;
jamfør
mis-
Tyding og bruk
oppfatte feil
;
mistolke
Døme
han har misteke henne for ei anna
Faste uttrykk
mista seg
ta feil
dei mistok seg skamleg
Artikkelside
misoppfatte
misoppfatta
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
oppfatte urett
;
mistyde
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
leidning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
leie
(
3
III)
;
jamfør
-ning
(
3
III)
Tyding og bruk
metalltråd, røyr
eller liknande
til å leie elektrisk straum, væske
eller
gass
Døme
leggje ei leidning
som etterledd i ord som
kraftleidning
oljeleidning
vassleidning
Faste uttrykk
ha lang leidning
vere sein til å oppfatte noko
Artikkelside
leggje i
Tyding og bruk
oppfatte, forstå
;
Sjå:
leggje
Døme
kva legg du i det ordet?
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100