Bokmålsordboka
mista
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mista | mistar | mistok | har mistatt | mista! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mistatt + substantiv | mistatt + substantiv | den/det mistatte + substantiv | mistatte + substantiv | mistakende |
Opphav
norrønt mistaka; jamfør mis-Betydning og bruk
oppfatte feil;
mistolke
Eksempel
- de mistok ham for å være en opprører
Faste uttrykk
- mista segta feil
- de mistok seg da de trodde de ville få støtte