Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 28 oppslagsord

halvsvime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilstand av å vere dels utan medvit;
jamfør svime (1
Døme
  • gå rundt i halvsvime

demringstilstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. medisinsk tilstand med nedsett medvit og ofte kjensle av angst og uro
    Døme
    • gå inn i ein demringstilstand
  2. delvis medviten tilstand mellom søvn og vaken tilstand

ærekjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av eller medvit om sitt menneskeverd, om sitt eige verd;
kjensle for kva som sømer seg

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
  • med vitende og vilje

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit

vettlaus, vitlaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har lite vit;
    Døme
    • vettlaus framferd, tale;
    • vettlaus køyring i bustadområde
  2. utan medvit;

vit, vett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Tyding og bruk

  1. (praktisk) forstand, skjøn;
    Døme
    • vit;
    • ha godt vit;
    • snakke som ein har vit tiloftast: seie (noko) tankelaust;
    • bruke vitet;
    • ta til vitet;
    • skremme vitet av nokon;
    • det leita på vitet
  2. fullt medvit; til skilnad frå uvit

Faste uttrykk

  • gå frå vitet
    bli galen
  • utor von og vit
    meiningslaust

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken, bli ved fullt medvit
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen
  2. livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen til nytt liv;
    • ei vaknande kjensle av ansvar
  3. gjere seg gjeldande, reise seg til kamp
    Døme
    • no må målfolket vakne!

vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. som vaker, ikkje søv;
    ved fullt medvit
    Døme
    • er eg vaken, eller drøymer eg
  2. som følgjer godt med, skarp (2, 5)
    Døme
    • ei vaken jente;
    • ha eit vake auge med det som skjer

tilsegkomen, tilsegkommen

adjektiv

Tyding og bruk

komen til seg sjølv, til medvit
Døme
  • ho var omsider tilsegkomen etter ulykka

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse (1)
    Døme
    • luktesans;
    • smakssans;
    • dei fem sansanesyn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. Døme
    • (ikkje) ha sans for humor, musikk;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  3. Døme
    • gå frå sans og samling
    • fornuft
      • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk