Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

minigolf

substantiv hankjønn

Opphav

av mini

Betydning og bruk

golfspill i liten målestokk
Artikkelside

miniatyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, tegne med mønje’

Betydning og bruk

  1. (fargelagt) forbokstav eller illustrasjon i gamle håndskrifter
  2. (portrett)bilde i svært liten målestokk

Faste uttrykk

  • i miniatyr
    i svært lite format
    • familien er et samfunn i miniatyr
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    lite vidsyn, liten toleranse
    • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Betydning og bruk

  1. brukt som flertall til liten:
    Eksempel
    • små avlinger;
    • rive noe i små biter;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • skoleklassene var små;
    • små gaver;
    • ha små tanker om en
    • smålig
      • store menn kan være små i mange ting
    • dårlig, skral
      • leve i små kår;
      • små utsikter til bedring;
      • det er smått med bær i år;
      • se smått ut
  2. motsatt stor;
    brukt kollektivt
    Eksempel
    • poteten er små i år;
    • små sild;
    • smått korn
  3. som substantiv:
    Eksempel
    • kona skal ha små – barn;
    • store og små er velkommen – voksne og barn;
    • de små i samfunnet – de uten innflytelse;
    • drive i det små – i liten målestokk
  4. som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd;
    • smått om senn – litt etter litt ; se senn;
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i smått
    i små porsjoner
  • med smått og stort
    alt i alt, med barn og voksne
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vår sosiale standard;
    • et arbeid av solid faglig standard
    • kvalitet
      • epler, standard I;
      • huset har (en) høy standard
    • målestokk, mønster
      • ha en viss standard å gå ut fra
    • kubikkmål for trelast = 4, 672 m2
  2. dokument som angir regler og retningslinjer for en aktivitet eller for resultatet av den
    Eksempel
    • utarbeide en standard for noe
  3. Eksempel
    • nakkestøtter og kollisjonsputer er standard på våre bilmodeller
Artikkelside

under 2

preposisjon

Opphav

norrønt undir, egentlig komparativ av norrønt und ‘under’

Betydning og bruk

  1. lavere enn, lenger nede på en målestokk
    Eksempel
    • hun bor to etasjer under oss;
    • temperaturen holdt seg under null hele måneden;
    • hun er under 20 år;
    • han står langt under henne (i begavelse, rang eller lignende);
    • gifte seg under sin stand
    • som adverb:
      • skipet gikk under – skipet forliste ; se gå (6);
      • gå under i livskampen
  2. (delvis) beskyttet eller skjult av, innunder
    Eksempel
    • gjemme seg under senga;
    • sitte under et tre;
    • ligge under dyna;
    • svømme under vannet;
    • veien står under vann;
    • intet nytt under solen;
    • en annonse under rubrikken Biler til salgs;
    • den ettersøkte går under navnet …
    • som adverb:
      • her stikker noe under – her er det noe hemmelig eller fordekt
  3. ved (nedre) kanten av
    Eksempel
    • bo under fjellet;
    • komme under land
  4. på baksiden eller innsiden eller undersiden av
    Eksempel
    • gjemme pengene under lås og lukke;
    • ha sørgerender under neglene;
    • ha leire under skoene;
    • få fast grunn under føttene;
    • holde en under armene
  5. i løpet av, ofte om noe som pågår:
    Eksempel
    • under krigen;
    • boka er under trykking
  6. (like) før
    Eksempel
    • like under jul
  7. behersket av, underlagt (administrativt)
    Eksempel
    • under hans kommando;
    • under trussel om straff;
    • seile under norsk flagg;
    • dette sorterer, hører (inn) under et annet departement;
    • være under tilsyn
    • som adverb:
      • ligge under for alkohol
  8. ved ord som uttrykker omstendighet:
    Eksempel
    • under tvil;
    • under alle omstendigheter;
    • arbeide under press
  9. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • vi betalte alle utgiftene under ett;
    • komme under fund med – se fund;
    • komme under vær med – se vær (3, 4)

Faste uttrykk

  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • sette under tiltale
    tiltale rettslig
  • under ett
    samlet
Artikkelside

vesteuropeisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Vest-Europa og vesteuropeere
Eksempel
  • etter vesteuropeisk målestokk
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktaven over kontraoktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord
  • være stor på det
    være kry, overlegen
Artikkelside

skalere

verb

Betydning og bruk

inndele etter skala;
endre målestokk på
Artikkelside

skala

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin scalae ‘stige, trapp’

Betydning og bruk

  1. tonerekke ordnet trinnvis
    Eksempel
    • durskala, mollskala;
    • øve skalaer
  2. (trinn)rekke
    Eksempel
    • fargeskala;
    • hele skalaen av skiftende stemninger og følelser
  3. Eksempel
    • skalaen på et måleinstrument;
    • et kart i skalaen 1 : 100;
    • drive smugling i stor skala
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

miniatyr

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, teikne med mønje’

Tyding og bruk

  1. (fargelagd) førebokstav eller illustrasjon i gamle handskrifter
  2. (portrett)bilete i svært liten målestokk

Faste uttrykk

  • i miniatyr
    i svært lite format
    • idrettstevlinga vart ein olympiade i miniatyr
Artikkelside

dummy

substantiv hankjønn

Uttale

dømˊmi

Opphav

frå engelsk ‘stum person’

Tyding og bruk

  1. naturtru modell i full størrelse
    Døme
    • ein dummy i full målestokk av bygga
  2. gjenstand som blir brukt til narring, som erstattar ein annan, eller markerer staden han manglar
    Døme
    • med ein dummy fastspent i bilbeltet i førarsetet
  3. blindemann i bridge
Artikkelside

forminske

forminska

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

gjere mindre
Døme
  • forminske eit kart;
  • ingen kan forminske omfanget av tragedien
  • brukt som adjektiv
    • i forminska målestokk
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (2
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    jamt over, generelt
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    òg: bruke sterke ord, vere sleivet i kjeften, skrøyten
Artikkelside

stordrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drift i stor målestokk
Artikkelside

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. (kvalitets)grad, nivå
    Døme
    • levestandard;
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • sosial standard
  2. kubikkmål for trelast
    Døme
    • 1 standard = 4,672 m3
  3. Døme
    • bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Tyding og bruk

  1. som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • små avlingar;
    • rive noko i små bitar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • ha små gåver – ha små evner;
    • ha små tankar om nokon, seg sjølv;
    • byen stilna av mot dei små timane – timane etter midnatt
    • småleg
      • store menn kan vere små i mange ting
    • dårleg, skral
      • leve i små kår;
      • små voner til betring;
      • det er smått med bær i år;
      • sjå smått ut
  2. kollektivt: ikkje stor
    Døme
    • poteta er små i år;
    • små sild;
    • smått korn;
    • smått regn
  3. som substantiv: noko som er lite
    Døme
    • kona skal ha små(tt) – skal ha barn;
    • store og små – vaksne og barn;
    • dei små i samfunnet – dei som ikkje har innverknad el. makt;
    • drive i det små – drive i liten målestokk
  4. som adverb: i liten mon
    Døme
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd;
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • selje ut i smått
    i små porsjonar el. einskildvis
  • smått om senn
    litt etter litt
Artikkelside

skala

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin scalae ‘stige, trapp’

Tyding og bruk

  1. tonerekkje ordna stegvis innanfor ein oktav
    Døme
    • durskala;
    • mollskala;
    • øve skalaer
  2. (stegvis) rekkje
    Døme
    • fargeskala;
    • heile skalaen av skiftande stemningar og kjensler
  3. gradinndeling, målestokk
    Døme
    • skala på eit måleinstrument;
    • eit kart i skalaen 1 : 5000
    • omfang
      • drive smugling i stor skala
Artikkelside

pantograf

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk panto ‘alt’; sjå òg -graf 1

Tyding og bruk

  1. instrument forma som eit parallellogram der sidene er linjalar som møtest i rørlege ledd, brukt til å gje att teikningar i endra (større eller mindre) målestokk
  2. parallellogramforma straumnedtakar på elektrisk lokomotiv eller sporvogn
Artikkelside
Side 2 av 3