Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
108 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

kløkt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klücht ‘spøk’; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

det å ha god dømmekraft;
skarpsinn, oppfinnsomhet
Eksempel
  • med kløkt og list;
  • vise kløkt
Artikkelside

manøvrere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør manøver

Betydning og bruk

  1. gjøre manøvre;
    Eksempel
    • manøvrere et fartøy;
    • båten er lett å manøvrere
  2. i overført betydning: bruke list;
    Eksempel
    • manøvrere slik at en får flertallet med seg;
    • manøvrere seg ut av vanskene
Artikkelside

lempe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk limpe; beslektet med lempe (2

Betydning og bruk

forsiktig, varsom oppførsel;
Eksempel
  • fare fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsomhet
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

kunstgrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • fjerne noe med et kunstgrep
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

listverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Betydning og bruk

forsterkning, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside

legge lista høyt/lavt

Betydning og bruk

sette seg høye eller lave mål;
ha høye eller lave krav;
Se: list
Artikkelside

lirke

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; beslektet med lede (2

Betydning og bruk

  1. lee forsiktig på noe som sitter fast eller er vanskelig å få på plass
    Eksempel
    • lirke seg løs;
    • lirke nøkkelen inn i låsen;
    • hun lirket av seg skoene
  2. i overført betydning: få fram med list og lempe
    Eksempel
    • lirke og lure;
    • de fikk lirket hemmeligheten ut av ham
Artikkelside

med list og lempe

Betydning og bruk

med kløkt og varsomhet;
Se: lempe, list
Eksempel
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

listig

adjektiv

Opphav

norrønt listugr ‘klok, staseleg’; av list (2

Tyding og bruk

som viser list;
Døme
  • gå fram på ein listig måte;
  • eit listig knep;
  • han er utspekulert og listig
Artikkelside

lureri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lure (1

Tyding og bruk

  1. bedragersk åtferd;
    Døme
    • her er det noko lureri
  2. lurt påfunn;
Artikkelside

gesims

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. framstikkande kant øvst på ei utvendig veggflate
  2. smal hylle
Artikkelside

lempe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk limpe; samanheng med lempe (2

Tyding og bruk

visleg og skånsam åtferd;
Døme
  • gå fram med lempe

Faste uttrykk

  • med list og lempe
    med kløkt og varsemd
    • gå fram med list og lempe
Artikkelside

kunstgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • fjerne noko med eit kunstgrep
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

leggje lista høgt/lågt

Tyding og bruk

setje seg høge eller låge mål;
ha høge eller låge krav;
Sjå: list
Artikkelside

lirke

lirka

verb

Opphav

norrønt liða ‘lempe, stelle’; samanheng med lede og likke

Tyding og bruk

  1. lee varleg på noko som sit fast eller er vanskeleg å få på plass
    Døme
    • lirke seg laus;
    • ho lirkar nøkkelen inn i låsen;
    • han lirka lysrøyret på plass
  2. i overført tyding: få fram med list og lempe
    Døme
    • lirke og lure;
    • dei fekk lirka sanninga ut av han
Artikkelside

med list og lempe

Tyding og bruk

med kløkt og varsemd;
Sjå: lempe, list
Døme
  • gå fram med list og lempe
Artikkelside

listverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av list (1 og verk (2

Tyding og bruk

forsterking, tetning eller pynt som består av lister
Artikkelside
Side 2 av 6