Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Betydning og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggere
    Eksempel
    • slakte en kalv;
    • både kua og kalven står i fjøset;
    • elgkua og kalven
  2. Eksempel
    • ha kalv til middag
  3. Eksempel
    • han er en kalv til å sparke fotball
  4. stykke av bre som har kalvet (2
  5. åpning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. myk ved nærmest margen i trestamme;
    revne rundt eller i årring
  7. tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside

kalve 2

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Betydning og bruk

  1. føde kalv
    Eksempel
    • kua som skal kalve, blir satt i egen binge;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: briste slik at større stykker faller av
    Eksempel
    • plutselig kan et isfjell kalve
  3. kantre, velte
    Eksempel
    • han kalvet og slo seg
Artikkelside

ihjelsultet, ihjelsulta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har sultet i hjel
    Eksempel
    • de fant den ihjelsultede kua
  2. svært sulten;
    jamfør i hjel (2)
    Eksempel
    • jeg er helt ihjelsultet
Artikkelside

tygge drøv

Betydning og bruk

gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
Se: drøv
Eksempel
  • mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv;
  • kua ligger og tygger drøv
Artikkelside

gress, gras

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gras

Betydning og bruk

  1. plante i gressfamilien eller lignende blomsterløse vekster som vokser i store mengder
    Eksempel
    • ete gress;
    • grønt gress;
    • sette seg i gresset;
    • gresset spirer og gror
  2. gress (1) som dekker et område, for eksempel beitemark, plen eller idrettsbane
    Eksempel
    • vanne gresset;
    • du må ha egnede fotballsko for å spille på gress
  3. blad og stilk på rotvekst eller lignende;
    for eksempel potetgress
  4. Eksempel
    • bli høy på gress

Faste uttrykk

  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet
    det andre har, virker bedre enn det en selv har
  • mens gresset gror, dør kua
    hvis forberedelsene tar for lang tid, blir det hele for sent eller uaktuelt
  • på gress
    på vent;
    i bakhånd
    • ha noen kandidater på gress mens en venter på en avklaring
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • tjene penger som gress
    tjene mye penger raskt
Artikkelside

bær 2

adjektiv

Opphav

norrønt bærr; av bære (1

Betydning og bruk

om ku: som skal kalve eller har kalvet
Eksempel
  • kua er bær i jula
Artikkelside

vanedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dyr som (alltid) følger vanene sine
    Eksempel
    • kua er et vanedyr
  2. ofte nedsettende: vanemenneske
Artikkelside

tun

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’

Betydning og bruk

  1. åpen, flat plass mellom husene på en gård;
    Eksempel
    • kua gikk ute på tunet
  2. åpen plass mellom flere bygårder
    Eksempel
    • gatetun
  3. gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
    Eksempel
    • bygdetun
Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

mjølk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjolk

Tyding og bruk

  1. kvit eller gulkvit næringsrik væske frå mjølkekjertlane hos hopattedyr, særleg kyr
    Døme
    • eit glas mjølk;
    • drikke mjølk til maten;
    • sur mjølk;
    • kua gjev lite mjølk;
    • mjølka har skilt seg
  2. væske som plante skil ut, og som liknar på mjølk (1)
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. forside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

nase 2

nasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av nase (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua nasa på maten;
    • nase opp noko
  2. Døme
    • nase etter noko
Artikkelside

nedsigen

adjektiv

Opphav

etterleddet av sige

Tyding og bruk

  1. gliden ned
    Døme
    • nedsigne sokkar
  2. i overført tyding: nedtyngd
    Døme
    • vere nedsigen i gjeld
  3. ferdig til å kalve
    Døme
    • kua er nedsigen
Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

  1. frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett opp (1)
    Døme
    • kome ned frå fjellet;
    • huke seg ned;
    • hoppe ned i dumpa;
    • brette ned ei skjorteerm;
    • setje ned prisane;
    • ein feil som dreg ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slår ned;
    • betale ned eit lån;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Døme
    • fare ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
    Døme
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapir
  4. brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
    Døme
    • støve ned;
    • grave noko ned;
    • bilen er snødd ned
  5. brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
    Døme
    • slå ned all motstand;
    • rive ned ein bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • røyste ned eit framlegg;
    • huset brann ned;
    • bilen kjem til å ruste ned
  6. brukt i uttrykk for at ei handling er utført
    Døme
    • bustaden er vaska ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Døme
    • gå ned trappa;
    • køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om rørsle: i retning nedover
    • ho flytta ned i dalen
  • ned på
    om rørsle: i retning nedover
    • eg skal ned på skulen
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
Artikkelside

høgre 3

adjektiv

Opphav

norrønt hǿgri, av hǿgr ‘makeleg’

Tyding og bruk

  1. som ligg på den sida eller i den leia som er motsett av hjartesida;
    Døme
    • høgre hand;
    • ta til høgre;
    • sjå til høgre;
    • på høgre sida av vegen;
    • sitje på høgre side av nokon;
    • garden ligg på høgre hand;
    • ha vondt i høgre sida;
    • skilje mellom høgre og venstre
  2. som ligg i høgre halvdel av eit område eller eit synsfelt
    Døme
    • køyre på høgre sida av vegen;
    • huset til høgre;
    • kua til høgre i biletet;
    • høgre back
  3. i politikk: konservativ
    Døme
    • høgre fløy av partiet

Faste uttrykk

  • gjere høgre om
    vende seg mot høgre
  • vere nokons høgre hand
    vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
    • vere sjefen si høgre hand
Artikkelside

medan, med 3

subjunksjon

Opphav

norrønt meðan, opphavleg ‘med det at’, av med (2 og den (1; samanheng med mens (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    samstundes som, på den tida;
    så lenge som;
    Døme
    • ho les medan ho et;
    • medan graset gror, døyr kua;
    • kom deg heim medan det er lyst;
    • du må teie medan du tygg
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir eller mindre skarp) motsetning:
    Døme
    • medan vi ikkje har mat, et dei som kongar;
    • han er lys, medan ho er mørk;
    • Åse vart nest best i skirennet, medan systera kom inn som nummer sju
Artikkelside

kleie

kleia

verb

Opphav

norrønt klæja; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skrubbe for å hindre kløe;
    Døme
    • kleie nokon på ryggen;
    • kleie kua på halsen
  2. stikke, krisle i huda og liknande;
    kjenne kløe;
    Døme
    • det kleier i øyret;
    • eg kleier i øyret;
    • myggstikket kleier;
    • ullstrømpene kleier

Faste uttrykk

Artikkelside

klavebinde

klavebinda

verb

Tyding og bruk

Døme
  • klavebinde kua
  • brukt som adjektiv
    • klavebundne naut
Artikkelside

kalvsleie, kalvslægje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ i kua der kalven ligg
Artikkelside
Side 2 av 7