Bokmålsordboka
tun
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tun | tunet | tun | tunatunene |
Opphav
norrønt tún; samme opprinnelse som engelsk town ‘by’Betydning og bruk
- åpen, flat plass mellom husene på en gård;
Eksempel
- kua gikk ute på tunet
- åpen plass mellom flere bygårder
Eksempel
- gatetun
- gruppe av gamle hus gjenoppbygd for framvising på museum
Eksempel
- bygdetun