Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
slem
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
slim
,
egentlig
‘skjev’
Betydning og bruk
vond
,
hard
Eksempel
være
slem
mot noen
;
få en
slem
medfart
uskikkelig
Eksempel
slemme
unger
vanskelig
Eksempel
være
slem
å ha med å gjøre
;
en
slem
knipe
dårlig
Eksempel
slemt
føre
;
en
slem
uvane
grov
,
fæl
Eksempel
være
slem
til å lyve
;
han var
slem
etter jentene
Artikkelside
sexy
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
seksi
Opphav
engelsk
Betydning og bruk
som virker seksuelt tiltrekkende
Eksempel
en
sexy
pike
;
jentene synes han er
sexy
;
kle seg
sexy
;
en
sexy
kjole
Artikkelside
drag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
dra
Betydning og bruk
halende tak
;
strykende bevegelse
Eksempel
ro med lange, seige
drag
;
gjøre noen
drag
med penselen, fiolinbuen
håndlag
,
lag
,
tak
(
2
II)
Eksempel
få
draget
på noe
sug
(1)
Eksempel
trekke pusten i dype
drag
som etterledd i ord som
åndedrag
vindpust
,
strømning
Eksempel
et nordlig
drag
i lufta
som etterledd i ord som
vinddrag
strømdrag
linje
,
kontur
Eksempel
ha et stramt
drag
om munnen
typisk trekk, karakteristisk detalj
Eksempel
et typisk drag
langstrakt terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høydedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
Eksempel
få et
drag
over nakken
to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy
eller
redskap
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
hun hadde draget på jentene
i fulle drag
fullt ut
nyte i fulle drag
slenge i draget
være sliten
Artikkelside
bakenfor
,
bakafor
preposisjon
Betydning og bruk
på baksiden av
;
bak
(
3
III)
,
bortenfor
;
hinsides
Eksempel
hun stod rett
bakenfor
meg
;
bakenfor mytene
til et sted på baksiden
Eksempel
gå bakenfor huset
i overført betydning: til grunn for, til motivasjon for
Eksempel
det ligger noe bakenfor de nye lovene
;
bakenfor det hele
brukt som
adverb
:
Eksempel
jentene stod fremst og guttene
bakenfor
Artikkelside
Nynorskordboka
26
oppslagsord
jentedalt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gut som helst held lag med jentene
Artikkelside
jamhøg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
like høg
Døme
jamhøge hus
;
dei to jentene er jamhøge
Artikkelside
apast med
Tyding og bruk
tøyse
(
2
II
, 3)
, gjøne, ha moro med (nokon)
;
Sjå:
apast
Døme
jentene i klassa apast med gutane
Artikkelside
haukeblikk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skarpt og vake blikk, som hos ein
hauk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
falkeblikk
og
ørneblikk
Døme
jentene følgjer spelet med haukeblikk
;
vegen blir vakta med haukeblikk
Artikkelside
bakanfor
,
bakafor
preposisjon
Tyding og bruk
på baksida av
;
attanfor
(1)
Døme
ho stod rett
bakanfor
meg
til ein stad på baksida
;
attanfor
(3)
Døme
gå
bakanfor
eit tre
i overført tyding:
attom
(2)
;
attanfor
(2)
Døme
det ligg vel noko
bakanfor
dette utspelet
brukt som
adverb
:
bak
(
3
III)
Døme
jentene stod fremst og karane
bakanfor
;
skimte fjella bakanfor
Artikkelside
gante
ganta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gantast
Døme
gante med jentene
Artikkelside
apast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
ape
(
2
II)
Tyding og bruk
drive
ap
(
2
II)
Faste uttrykk
apast med
tøyse
(
2
II)
, gjøne, ha moro med (nokon)
jentene i klassa apast med gutane
Artikkelside
utpå
preposisjon
Tyding og bruk
ut på (
særleg
som
adverb
)
Døme
ro utpå (sjøen)
;
våge seg, ro for langt utpå
–
òg: (byrje å) seie el. gjere meir enn ein greier å fullføre
ute på
Døme
liggje utpå (fjorden) og fiske
;
utpå jordet
;
gå utpå (åt jentene)
–
fare på nattefriing
om tid: frampå, seinare på
Døme
utpå kvelden, hausten
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
vinde
(
2
II)
,
vikle
(
1
I)
,
sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
tulle kring ungen
;
tulle papir om varene
balle
(
2
II)
,
pakke
(
2
II)
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
;
liggje (som) ihoptulla
karde
(
2
II)
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
virre
,
rote
(
2
II)
,
vase
(
3
III)
,
surre
(
2
II)
,
fomle
;
handle dumt
eller
planlaust
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit da!
tulle bort nøklane, formuen, tida
;
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
;
tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet
;
røre
(
2
II)
,
fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor
;
tøyse
(
2
II)
,
fjase
,
skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
syngje utan tekst
;
nynne
,
lulle
,
tralle
(
1
I)
Faste uttrykk
tulle seg bort
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
Artikkelside
tuske
2
II
tuska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tusle
(
2
II)
og
tysje
Tyding og bruk
lyde veikt av noko(n) som rører seg
;
rasle
,
ruske
(
2
II)
Døme
det tuskar i halmen
kviskre
gå smått, rusle, tusle
halde moro, leike seg, fjase
;
flikre
Døme
tuske med jentene
ståke
,
styre
(
2
II)
,
stelle
(
2
II)
,
sysle
(
2
II)
Døme
tuske med litt ymist
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100