Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4024 treff
Bokmålsordboka
1759
oppslagsord
stankelbein
,
stankelben
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
av danske dialekter
stankle
‘gå ustøtt’
Betydning og bruk
langbeint, stor mygg,
Tipulidae
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
bruke
Betydning og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Eksempel
gjøre
bruk
av elektroniske hjelpemidler
;
bare til utvortes
bruk
;
sofaen var slitt av
bruk
;
alt til sitt bruk
forbruk
Eksempel
bruken av elektrisitet og olje
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Eksempel
ta hensyn til gammel bruk og hevd
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
nyttige ting en kan få bruk for
gå av bruk
bli stadig mindre brukt
denne betegnelsen har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
behøve
jeg har alt jeg har bruk for
skikk og bruk
vanlig og tradisjonsbundet væremåte
han har ikke lært skikk og bruk hjemme
ta i bruk
begynne å bruke
de tok i bruk nye metoder
Artikkelside
bru
,
bro
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brú
Betydning og bruk
byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv
eller
sund
Eksempel
brua
over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Eksempel
kapteinen står på brua
kunstig tann festet i egne tenner
Eksempel
sette inn en bru i overkjeven
stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
Eksempel
gå ned i
bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
bygge bru
få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
bygge bru over motsetningene i samfunnet
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
i pluss
Betydning og bruk
med
overskudd
(1)
;
Se:
pluss
Eksempel
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
Artikkelside
brodd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
broddr
Betydning og bruk
spiss tapp, pigg
Eksempel
brodd
på en skistav
metallplate med pigger på til å ha under skoene på glatt føre
Eksempel
gå med
brodder
stikkeredskap hos visse dyr, særlig insekter
Eksempel
bier og veps har
brodd
i overført betydning
: noe som virker sårende, smertefullt
eller
provoserende
;
skarpt og kritisk budskap
Eksempel
ord med
brodd
;
satirisk brodd
;
oppropet har brodd mot kirken
;
en teaterforestilling helt uten brodd
torneaktig utvekst i enden av et blad
;
spire
(
1
I
, 1)
(på korn)
Faste uttrykk
i brodden for
i ledelsen av
;
i spissen for
de stod i brodden for aksjonen
;
han gikk i brodden for å drive fram forbedringer
ta brodden av
dempe virkningen av
;
mildne
ta brodden av kritikken
Artikkelside
briste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
briste
;
norrønt
bresta
Betydning og bruk
slites over
;
sprekke
(1)
,
revne
(
2
II)
Eksempel
isen brast under dem
;
tauet brast
sprenges av noe som vokser fram
Eksempel
knoppene
brister
;
hans hjerte var nær ved å briste
slå feil
;
svikte
Eksempel
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
resonnementet bygger på
bristende
forutsetninger
brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon
eller lignende
Eksempel
han brister i gråt
;
de brast i latter
bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
Eksempel
det brast for henne
om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
Eksempel
øynene brast
om stemme: plutselig svikte
;
bli uklar og skurrende
Eksempel
stemmen brast
om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
Eksempel
«Drittsekk!» brast det ut av henne
Faste uttrykk
det får bære eller briste
det får gå som det går
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
opprinnelig
gammelhøytysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt
eller lignende
Eksempel
keiseren red gjennom en bresje i muren
;
en bulldoser slo en bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
forsvare
gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen
;
stå i bresjen for den nye utviklingen
slå en bresje i
i overført betydning: angripe og gjøre svakere
;
(delvis) bryte ned
slå en
bresje
i gamle fordommer
Artikkelside
oppstilling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
stille
(
5
V
, 1)
opp
Eksempel
først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
noe som er stilt opp
Eksempel
en imponerende oppstilling av veteranbiler
orden eller måte som noe er stilt opp på
Eksempel
en klar og oversiktlig
oppstilling
;
en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer
Faste uttrykk
ta oppstilling
stille seg opp (for å se
eller
vente på noe)
politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside
oppløsning
,
oppløysing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å få et stoff til å blande seg med et annet stoff, slik at blandingen blir ensartet
;
løsning
(
2
II)
Eksempel
oppløsningen av salt i vann skjer ganske raskt
det å få noe til å skille seg i ulike bestanddeler
;
oppsplitting
,
dekomponering
forfall
(
2
II
, 1)
Eksempel
en tid med moralsk
oppløsning
om fotografi, optisk instrument
eller
datagrafikk: mål på skarphet
eller
evne til å gjengi detaljer
Eksempel
satellittbilder med høy
oppløsning
;
oppløsningen
på bildet er avhengig av terminalskjermen
Faste uttrykk
gå i oppløsing
falle fra hverandre, brytes ned
Artikkelside
Nynorskordboka
2265
oppslagsord
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
brotne
brotna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brotna
;
av
broten
Tyding og bruk
bli broten
;
breste
(
2
II
, 1)
Døme
taket brotna av snøtyngda
i
overført tyding
: gå i oppløysing
Døme
systemet brotnar
Artikkelside
bru
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brú
Tyding og bruk
byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar
eller
sund
Døme
brua over elva
som etterledd i ord som
gangbru
hengjebru
viltbru
vippebru
kommandobru
Døme
kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
gå opp i bru
;
stå i bru
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside
brunde
brunda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå i
brund
;
vere
brunstig
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
opphavleg
gammalhøgtysk
;
samanheng
med
brekke
(
2
II)
Tyding og bruk
opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt
eller liknande
Døme
keisaren rei gjennom ein bresje i muren
;
ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
verje
gå i bresjen for meir likestilling
;
stå i bresjen for feiringa
slå ein bresje i
i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare
;
(delvis) bryte ned
slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside
gå/stå i bresjen for
Tyding og bruk
kjempe for
;
verje
;
Sjå:
bresje
Døme
gå i bresjen for meir likestilling
;
stå i bresjen for feiringa
Artikkelside
slå ein bresje i
Tyding og bruk
i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare
;
(delvis) bryte ned
;
Sjå:
bresje
Døme
slå ein bresje i argumentasjonen
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 227
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100