Bokmålsordboka
bresje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bresje | bresjen | bresjer | bresjene |
Opphav
fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2Betydning og bruk
åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
- keiseren red gjennom en bresje i muren;
- en bulldoser slo en bresje i jordvollen
Faste uttrykk
- gå/stå i bresjen forkjempe for;
forsvare- gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
- stå i bresjen for den nye utviklingen
- slå en bresje ii overført betydning: angripe og gjøre svakere;
(delvis) bryte ned- slå en bresje i gamle fordommer