Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
209 treff

Bokmålsordboka 185 oppslagsord

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
    Eksempel
    • det er opplagt at vi vinner;
    • tomta har noen opplagte svakheter
  2. i rette stemning, i god form
    Eksempel
    • føle seg pigg og opplagt;
    • ikke være opplagt til å gjøre noe
Artikkelside

oppleve

verb

Opphav

opprinnelig ‘leve til noe hender’

Betydning og bruk

  1. være med på;
    erfare
    Eksempel
    • han fikk ikke oppleve frigjøringen;
    • vi opplevde mye på turen
  2. Eksempel
    • hvordan opplever du din situasjon?
Artikkelside

opplive

verb

Betydning og bruk

live opp, kvikke opp, muntre
Eksempel
  • opplive seg på noe;
  • føle seg opplivet av noe
  • brukt som adjektiv:
    • et opplivende innslag
Artikkelside

oppkvikket, oppkvikka

adjektiv

Betydning og bruk

som er kvikket opp;
Eksempel
  • føle seg oppkvikket av kaffe
Artikkelside

tilfredshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være tilfreds, det å føle seg tilfredsstilt
Eksempel
  • gi uttrykk for (stor, liten) tilfredshet;
  • filmen er et oppgjør med den velfødde tilfredsheten rundt oss
Artikkelside

overmett

adjektiv

Betydning og bruk

mer enn mett;
Eksempel
  • føle seg overmett og kvalm
Artikkelside

overs

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig samme opprinnelse som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    ha sympati for (noen);
    like (noen)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha penger til overs
    • overflødig, betydningsløs, utenfor
      • føle seg til overs
Artikkelside

til overs

Betydning og bruk

Se: overs
  1. til rest, ekstra
    Eksempel
    • ha penger til overs
  2. overflødig, betydningsløs, utenfor
    Eksempel
    • føle seg til overs
Artikkelside

overgitt

adjektiv

Opphav

etterleddet av gi

Betydning og bruk

  1. som har gitt seg over;
    motløs, oppgitt
    Eksempel
    • føle seg helt overgitt
  2. forbauset, forundret
    Eksempel
    • jeg ble helt overgitt da han sa det
Artikkelside

overbevise

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

få til å innse;
bringe til klarhet
Eksempel
  • hun overbeviste meg om at hun hadde rett;
  • føle seg overbevist om noe
  • brukt som adjektiv:
    • en overbevist sosialist
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

som ein dass

Tyding og bruk

Sjå: dass
Døme
  • føle seg som ein dass;
  • huset ser ut som ein dass;
  • dei spela som ein dass
Artikkelside

føle med

Tyding og bruk

ha medkjensle med (nokon);
Sjå: føle
Artikkelside

føle seg fram

Tyding og bruk

prøve seg fram;
trivle seg framover;
Sjå: føle
Artikkelside

føle for

Tyding og bruk

ha lyst til;
Sjå: føle
Artikkelside

følsam

adjektiv

Opphav

frå tysk; av føle (2

Tyding og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påverknad eller inntrykk;
    Døme
    • eit følsamt måleinstrument;
    • vere følsam for støv;
    • kabelen er svært følsam
  2. med sterke kjensler;
    Døme
    • ha eit følsamt sinn;
    • han er den mest følsame av brødrene
  3. som ein unngår å snakke om fordi det kan støyte (5) (nokon);
    som ein handsamar med diskresjon;
    Døme
    • ei følsam sak
Artikkelside

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i går – eg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n) – like, mislike;
    • tykke leitt om – vere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap (festa til kjevane) i munnen
    Døme
    • trekkje, slå ut ei tann;
    • felle, hakke tenner;
    • kunstige tenner
  2. tagg, framspring i bladkant, på tannhjul, på tannstong eller på eggen på skjereverktøy

Faste uttrykk

  • føle nokon på tennene
    utfordre, prøve nokon
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • vise tenner
    ta att, syne sinne
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektiv – ubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga; jamfør linn og svak
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside

følar

substantiv hankjønn

Opphav

av føle (2

Tyding og bruk

  1. utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar;
    jamfør følehorn
  2. instrument som registrerer ytre påverknad;
    Døme
    • det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
  3. varsam framstøyt for å sondere tilhøva;
    Døme
    • ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid
Artikkelside

fylje 2, følje 2

fylja, følja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

få føl;
Døme
  • merra har fylja
Artikkelside
Side 2 av 19