Avansert søk

445 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

pokal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk baukalis ‘kar’

Betydning og bruk

  1. høyt (drikke)beger med stett
  2. stort beger av edelt metall brukt som premie

kikke 2, kike 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

kaste et blikk på;
Eksempel
  • kikke gjennom et hull;
  • kikke i butikkvinduer;
  • kikke lenge på noe

Faste uttrykk

  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • kikke fram
    komme til syne
    • sola kikker fram
  • kikke innom
    besøke som snarest
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer

kikke dypt i glasset

Betydning og bruk

drikke for mye alkohol;

pælme

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘gripe med hånda, hale inn, slå med håndflate’, opprinnelig av latin palma ‘håndflate’; jamfør palme (2

Betydning og bruk

  1. kaste (2, 1) (brått og kraftig)
    Eksempel
    • pælme stein;
    • han pælma boka i veggen
  2. slå, knuse
    Eksempel
    • pælme inn vindusruter
  3. kvitte seg med;
    Eksempel
    • de pælma den gamle tv-en;
    • hvis du ikke oppfører deg ordentlig, blir du pælma ut
  4. drikke fort og mye;
    helle i seg;
    Eksempel
    • pælme i seg øl;
    • han pælmer den sjette halvliteren

preteritum

substantiv intetkjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå forbi’

Betydning og bruk

  1. verbalform som uttrykker fortid i forhold til tidspunktet for utsagnet, for eksempel ‘det snødde i går’
  2. brukt i vilkårssetninger, for eksempel ‘hvis jeg hadde mange penger’, ‘var det mulig å få litt å drikke?’
  3. brukt i uttrykk for undring eller misnøye, for eksempel ‘det var stor gutt, det’, ‘det var dumt at du ikke kunne komme’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med ‘ha’ eller ‘være’ som hjelpeverb, for eksempel ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en handling som er framtidig i forhold til et gitt punkt i fortiden, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

pjoltre

verb

Betydning og bruk

drikke pjolter

pjalle 2

verb

Opphav

jamfør pjalle (1

Betydning og bruk

drikke alkohol;
ta seg en dram
Eksempel
  • sitte og pjalle

pimpe

verb

Opphav

trolig beslektet med pamp

Betydning og bruk

drikke ofte og mye
Eksempel
  • pimpe øl

oppdisking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å diske opp med mat og drikke

oppdekking, oppdekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør dekke (2

Betydning og bruk

  1. mat, drikke og dekketøy som hører med til et måltid
    Eksempel
    • middag med full oppdekking
  2. i ballspill: det å holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende;
    Eksempel
    • oppdekking av motpartens angrepsspillere
  3. Eksempel
    • få full oppdekking for utgiftene

Nynorskordboka 240 oppslagsord

pokal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk baukalis ‘kar’

Tyding og bruk

  1. høgt (drikke)beger på stett
  2. beger, særleg av edelt metall, brukt som premie

berr

adjektiv

Opphav

norrønt berr

Tyding og bruk

  1. ikkje (over)dekt, udekt;
    Døme
    • vere berr på halsen;
    • blomstre på berr kvist
  2. Døme
    • sanninga ligg ikkje alltid berr for auga
    • brukt som adverb: klart, tydeleg
      • det skein så bert for henne korleis det var
  3. Døme
    • drikke dropane berre;
    • seie berre sanninga
    • brukt som adverb:
      • vere bert aleine
  4. brukt forsterkande: jamfør berre (4
    Døme
    • det var som berre fanden;
    • sterk som berre det

Faste uttrykk

  • berr mark
    mark utan snødekke;
    berrmark
  • for sitt berre liv
    om det så galdt livet
  • på berr bakke
    utan noko å hjelpe, livberge seg med
  • under berr himmel
    utan tak over hovudet

kike 1, kikke 1

kika, kikka

verb

Opphav

av lågtysk kiken; samanheng med keik (2

Tyding og bruk

Døme
  • kike over aksla;
  • kike gjennom boka

Faste uttrykk

  • kike djupt i glaset
    drikke for mykje alkohol
  • kike fram
    kome til syne
    • sola kikar fram
  • kike innom
    gjere ein kort visitt
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere

pelme

pelma

verb

Opphav

av nederlandsk palmen ‘gripe med handa, hale inn, slå med handflate’, opphavleg av latin palma ‘handflate’; jamfør palme (2

Tyding og bruk

  1. kaste (2, 1) (brått og kraftig)
    Døme
    • pelme stein
  2. slå, knuse
    Døme
    • pelme til nokon;
    • pelme inn glasruta
  3. kvitte seg med;
    Døme
    • han har pelma fotballskoa
  4. drikke fort og mykje;
    helle i seg;
    Døme
    • pelme i seg øl

pjalle 2

pjalla

verb

Opphav

jamfør pjalle (1

Tyding og bruk

drikke alkohol;
ta seg ein dram
Døme
  • han sat og pjalla

oppdisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diske opp med mat og drikke

oppdekking

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør dekkje

Tyding og bruk

  1. mat, drikke og dekkjetøy som høyrer med til eit måltid
    Døme
    • det var middag med full oppdekking
  2. i ballspel: det å halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen eller liknande;
    Døme
    • ha skikkeleg oppdekking i forsvaret
  3. Døme
    • få full oppdekking for utgiftene

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

iskald

adjektiv

Tyding og bruk

  1. kald som is, isande kald
    Døme
    • ein iskald vind;
    • vere iskald på føtene;
    • drikke iskaldt vatn
  2. i overført tyding: upåverkeleg, kjenslekald, kynisk
    Døme
    • iskalde ord og planar

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen