Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

kunstlet

adjektiv

Opphav

fra tysk, via dansk kunstle ‘arbeide med med (for mye) kunstferdighet’

Betydning og bruk

til forskjell fra ukunstlet
Eksempel
  • bøkene hennes er stive og kunstlete
Artikkelside

kanonisere

verb

Opphav

jamfør kanon (1

Betydning og bruk

  1. erklære for hellig, gjøre til helgen
    Eksempel
    • Thomas More ble kanonisert i 1935
  2. erklære for mønstergyldig
    Eksempel
    • disse bøkene vil kanonisere forfatterskapet hennes
    • brukt som adjektiv:
      • kanoniserte forfattere
Artikkelside

hovedtema

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største, viktigste tema (1), emne
    Eksempel
    • hovedtemaet på møtet var samarbeid;
    • dette har vært et hovedtema i politikken lenge;
    • dette er et av hovedtemaene i bøkene hennes
  2. viktigste, mest framtrendende tema (2) i et musikkverk
Artikkelside

illustrere

verb

Opphav

av latin illustrare ‘lyse opp’

Betydning og bruk

  1. utstyre bok eller annen tekst med bilder, tegninger eller lignende
    Eksempel
    • hun illustrerer bøkene sine selv;
    • boka er rikt illustrert
    • brukt som adjektiv
      • illustrerte ukeblader
  2. gjøre tydelig;
    opplyse
    Eksempel
    • avisenes reportasjer illustrerer problemet godt
    • brukt som adjektiv
      • et illustrerende eksempel
Artikkelside

hug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være tung i hugen;
    • legge all sin hug i å tjene Gud
  2. Eksempel
    • ha hug på noe;
    • hugen hans stod til bøkene

Faste uttrykk

  • komme i hug
    huske på, tenke på
Artikkelside

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen;
      jamfør sammenheng
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
Artikkelside

hverdagsliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

livet slik det vanligvis er;
dagligliv
Eksempel
  • selv hverdagslivet virket spennende i bøkene hans
Artikkelside

hylle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med hjell

Betydning og bruk

  1. vannrett bord eller plate beregnet til å legge eller sette noe på
    Eksempel
    • vi måtte sette opp flere hyller for å få plass til bøkene;
    • tekanna stod til pynt på en hylle
  2. møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
    Eksempel
    • det står en hylle mot den ene veggen
  3. avsats i fjellvegg;
    Eksempel
    • sauen falt ned på en hylle under stupet

Faste uttrykk

  • fra/på øverste hylle
    blant de eller det beste
    • hente spillere fra øverste hylle;
    • hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
  • komme på rett hylle
    komme på rett plass i livet;
    ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
  • legge noe på hylla
    slutte med noe
    • han la fotballkarrieren på hylla
Artikkelside

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kom deg vekk!
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • kjøre vekk avfallet
  2. om intens, uhindret, vedvarende handling:
    Eksempel
    • fort, stadig, villig vekk – i ett sett;
    • snakk vekk! – snakk i vei!
  3. Eksempel
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • være helt vekk i hverandre – blindt forelsket
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

lesering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper bøker og les dei etter tur;
Artikkelside

levere

levera

verb

Opphav

gjennom lågtysk levereren og fransk livrer; frå latin liberare ‘gjere fri’, av liber ‘fri’

Tyding og bruk

  1. gje frå seg
    Døme
    • levere varer kvar onsdag;
    • dei leverer fisk til oppkjøparar;
    • du må levere pakka til henne personleg;
    • han leverte attende bøkene han hadde lånt
  2. Døme
    • solcellepanelet leverer straum til hytta;
    • du har levert eit godt arbeid her;
    • artisten leverte på konserten
  3. leggje fram
    Døme
    • dei må levere prov for at påstanden stemmer

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lova eller venta
    • forfattaren leverer varene i oppfølgjaren
Artikkelside

avskrive

avskriva

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bøkene vart avskrivne for hand
  2. sjå på som tapt, ikkje rekne med, gje opp
    Døme
    • avskrive eit krav;
    • vi kan avskrive henne som fast kunde
  3. setje ned bokført verdi av bygningar og maskinar;
    bokføre at eit aktivum ikkje eksisterer lenger
    Døme
    • traktoren vart avskriven over fleire år;
    • avskrive 10 % verditap på bygningen
Artikkelside

lånar

substantiv hankjønn

Opphav

av låne

Tyding og bruk

  1. person som låner hos ein annan;
    Døme
    • lånarane får purrebrev når dei har hatt bøkene for lenge
  2. person som låner ut noko;
Artikkelside

magasin

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå arabisk ‘lagerhus’

Tyding og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Døme
    • på biblioteket står dei mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamlar for til dømes vatn eller varme;
    Døme
    • regnsommaren fylte opp magasina til kraftverket
  3. rom til patroner på ymse handskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelingar
  5. Døme
    • eit magasin for kyrkje og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med eit visst emneområde
Artikkelside

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk
Artikkelside

kasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har penger
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    betale
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside

klaske

klaska

verb

Opphav

av klask (2

Tyding og bruk

Døme
  • han klaska bøkene saman;
  • regnet klaska mot ruta;
  • klaske seg på låra
Artikkelside

kategorisere

kategorisera

verb

Tyding og bruk

plassere i ein kategori eller ei gruppe;
Døme
  • ho kategoriserte bøkene alfabetisk;
  • hendinga vart kategorisert som alvorleg
Artikkelside

gjere

gjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gera, gøra

Tyding og bruk

  1. framkalle, få til;
    arbeide (til), lage, produsere, skape
    Døme
    • gjere eit vers;
    • stolar og bord er gjorde av tre;
    • dei har gjort ein god jobb;
    • det er godt gjort;
    • øving gjer meister;
    • gjere opp varme;
    • gjere ein tabbe;
    • gjere ein dårleg figur;
    • gjere eit godt inntrykk;
    • gjere det godt;
    • gjere ende på noko;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar;
    • ho ville gjere det sjølv
  2. setje i verk;
    utføre, utrette
    Døme
    • gjere noko for nokon;
    • gjere nokon ei teneste;
    • gjere godt arbeid;
    • gjere ei reise;
    • gjere eit forsøk;
    • gjere leksene;
    • gjere opp rekneskapen;
    • gjere sitt beste;
    • gjere seg umak med noko;
    • gjere krav på noko;
    • gjere bruk av noko;
    • kva skal ein gjere med det?
    • gjort er gjort;
    • lettare sagt enn gjort
  3. drive med;
    sysle med
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • ikkje ha noko anna å gjere;
    • kva gjer du for tida?
  4. få til å bli
    Døme
    • gjere det lettare for komande generasjonar;
    • gjere nokon glad;
    • dette gjer godt;
    • gjere noko godt att;
    • gjere seg interessant;
    • gjere seg kjend med noko;
    • gjere alvor av noko;
    • kjærleik gjer blind;
    • gjere reint;
    • gjere det slutt;
    • gjere nokon merksam på noko;
    • gjere seg klar;
    • gjere seg nytte av noko
  5. bere seg åt;
    te seg;
    handle
    Døme
    • gjere nokon imot;
    • gjere vel imot nokon;
    • det gjer du rett i;
    • gjer som eg seier!
  6. ha å seie
    Døme
    • dette gjer ingen ting frå eller til;
    • det gjer sitt;
    • kva gjer vel det?
  7. fare over, sjå ferdig
    Døme
    • gjere Paris på tre dagar
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Døme
    • skipet gjer stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite (2
    Døme
    • gjere på seg;
    • gjere i buksa;
    • gjere seg ut
  10. brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
    Døme
    • sit du bra? Ja, det gjer eg;
    • drikke gjer han støtt;
    • snakke kan de gjere seinare

Faste uttrykk

  • få med noko/nokon å gjere
    • få skjenn eller straff av nokon
      • kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
    • få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
      • eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
  • gjer så vel
    ver så god
  • gjer vel
    brukt for å be om eller oppmode om noko
    • gjer vel å sende meg boka!
    • gjer vel og sit!
  • gjere av
    plassere
    • dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg;
    • kor har du gjort av pengane?
  • gjere det av med
    • øydeleggje
      • den sterke vinden har gjort det av med låven
    • drepe
      • han ville gjere det av med reven og henta rifla
  • gjere etter
    herme, kopiere
    • ho lærde ved å sjå på og gjere etter
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • gjere lite av seg
    vere anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gjere nokon noko
    skade nokon
    • eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
  • gjere om
    endre
    • gjere om vedtaket;
    • gjere om lokala til kontor
  • gjere opp fisk
    sløye fisk
  • gjere opp for seg
    betale det ein skylder
  • gjere opp med
    • få ende på eit (økonomisk) tvistemål
      • gjere opp med banken
    • hemne seg på
      • få tak i han, eg skal gjere opp med han!
    • forsone seg med
      • gjere opp med fortida
  • gjere seg noko
    bli skadd eller plaga
    • har ho gjort seg noko?
  • gjere seg sjølv
    vere lett
    • ingenting gjer seg sjølv
  • gjere seg til
    skape seg;
    lage grimasar
    • dei tok til å smiske og gjere seg til
  • gjere seg
    gjere betre eller venare;
    ta seg ut;
    setje ein spiss på
    • litt lauk i sausen gjer seg;
    • det gjer seg med litt song;
    • blomane gjer seg der i kroken
  • gjere som om
    te seg som;
    låst
    • han gjorde som om han ikkje forstod
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • gjere åt
    • skade, tyne
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
  • ha med noko/nokon å gjere
    • vere i hopehav med;
      halde på med
      • ha mykje med kvarandre å gjere
    • kome ved;
      angå
      • kva har dette med saka å gjere?
  • la seg gjere
    vere mogleg
    • han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
Artikkelside
Side 2 av 4