Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

steil

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell;
    • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. Eksempel
    • innta en steil holdning;
    • stå steilt på sitt

skratte

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi en høy, skjærende lyd
    Eksempel
    • grammofonen skrattet
  2. Eksempel
    • en rype skrattet oppe i lia
  3. le høyt, gaple

skogteig, skauteig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(oppmålt) stykke av skog, utskiftet skogstykke
Eksempel
  • gårdene hadde en skogteig hver oppe i lia

skogre

verb

Opphav

kanskje lydord

Betydning og bruk

  1. le høyt og støyende;
    som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • en skogrende latter
  2. om skogsfugl: buldre
    Eksempel
    • en orre skogret oppe i lia

skarre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. frambringe skurrende strupelyd
    Eksempel
    • en rype skarret oppe i lia
  2. uttale r ved at en hever baktunga mot drøvelen
    Eksempel
    • på Sørlandet og Sørvest-landet skarrer de

sikksakk

substantiv ubøyelig

Opphav

tysk Zickzack der Zick er dannet til Zack ‘takk, spiss’

Betydning og bruk

(spisse) vinkler, svinger som snart går til den ene, snart til den andre siden
Eksempel
  • veien gikk i sikksakk oppover lia;
  • springe i sikksakk

rydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(nylig) ryddet plass, gård
Eksempel
  • det lå noen rydninger oppe i lia

Nynorskordboka 16 oppslagsord

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. strøyme, kome fram i stor mengd
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slynge (2

Tyding og bruk

    • vegen gjekk i slyng oppover lia
  1. knute, samanfletting
    • slyng på telefonlinja

skratte

skratta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein høg, skjerande lyd
    Døme
    • grammofonen skratta
  2. le høgt, skogre
    Døme
    • gapskratte;
    • skratte og le
  3. om fuglar: kakle, skvatre
    Døme
    • ei rype skratta oppe i lia

skogre

skogra

verb

Opphav

kanskje lydord

Tyding og bruk

  1. le høgt og støyande;
    le så ein ristar
  2. om skogsfugl: buldre (1
    Døme
    • ein orre skogra oppe i lia

skarre 3

skarra

verb

Opphav

lydord opphavleg ‘skrape’

Tyding og bruk

  1. få fram ein skrapande eller skurrande strupelyd
    Døme
    • rypa, tiuren skarra oppe i lia
  2. uttale r med å heve baktunga mot drøvelen

breke, brekte

breka, brekta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
  • sauene breker;
  • ei lita geit brekte oppe i lia