Nynorskordboka
skogre
skogra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skograå skogre | skograr | skogra | har skogra | skogr!skogra!skogre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skogra + substantiv | skogra + substantiv | den/det skogra + substantiv | skogra + substantiv | skogrande |
Opphav
kanskje lydordTyding og bruk
- le høgt og støyande;le så ein ristar
- om skogsfugl: buldre (1
Døme
- ein orre skogra oppe i lia