Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10199 treff
Bokmålsordboka
10103
oppslagsord
futte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om krutt: antennes med et lite smell
Eksempel
futte
av
–
eksplodere
Artikkelside
fusjonere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
smelte sammen ved
fusjon
(1)
Eksempel
atomkjernene fusjonerer
gå sammen i en
fusjon
(2)
Eksempel
begge bankene ønsket å fusjonere
brukt som adjektiv
et fusjonert universitet
Artikkelside
funn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fundr
m
;
beslektet
med
finne
(
4
IV)
Betydning og bruk
det å finne noe
Eksempel
gjøre store
funn
;
funn
av olje
som etterledd i ord som
fortidsfunn
gassfunn
noe som er eller blir funnet
Eksempel
vise fram funnene fra undersøkelsen i en tabell
;
analysere det ferskeste funnet fra åstedet
verdifull ting eller person
;
viktig oppdagelse
Eksempel
det var litt av et
funn
!
han er et
funn
for laget
Artikkelside
fungere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fungi
‘gjøre, fullføre’
Betydning og bruk
gjøre tjeneste (midlertidig)
Eksempel
fungere
som trener
brukt som adjektiv
fungerende
statsminister
virke (tilfredsstillende)
;
fylle oppgaven sin
Eksempel
maskinen har sluttet å fungere
;
denne metoden fungerer godt for oss
brukt som adjektiv
et godt fungerende samarbeid
Artikkelside
fundament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
fundere
Betydning og bruk
nederste, bærende del på byggverk
;
underlag
(2)
,
grunn
(
1
I
, 6)
Eksempel
støpe husets fundament
i overført betydning:
grunnlag
,
basis
(2)
;
forutsetning
(1)
Eksempel
fundamentet
for samarbeidet
;
bygge et godt økonomisk fundament for kommende generasjoner
Artikkelside
fullverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med fullgod verdi
;
som holder mål
;
tilfredsstillende
Eksempel
få
fullverdig
kost
;
en
fullverdig
løsning
;
et fullverdig medlem av samfunnet
Artikkelside
fundamental
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
grunnleggende
,
avgjørende
(1)
,
viktig
(1)
Eksempel
være av
fundamental
betydning
;
fundamentale
forskjeller
;
et
fundamentalt
spørsmål
;
en
fundamental
forandring
;
fundamentale
feil
Artikkelside
fullstendig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
etterleddet
beslektet
med
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
som ikke mangler noe
;
hel
(
1
I
, 3)
,
uttømmende
,
komplett
,
total
(
2
II)
Eksempel
et
fullstendig
svar
;
en
fullstendig
oversikt
;
ha
fullstendig
frihet
;
få
fullstendig
sammenbrudd
brukt som
adverb
: fullt og helt, aldeles
Eksempel
ødelegge noe
fullstendig
;
alle var fullstendig enige
;
du har
fullstendig
rett
Artikkelside
fullkommen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
fullkominn
;
av
foreldet
fullkomme
Betydning og bruk
full
(2)
,
komplett
,
fullstendig
(1)
,
ren
(6)
Eksempel
fullkommen
ro
brukt som
adverb
ha
fullkomment
rett
som ikke kan bli bedre
;
uten feil
Eksempel
et teknisk
fullkomment
produkt
;
ingen er
fullkommen
Artikkelside
fullgod
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt god
;
god nok
Eksempel
et
fullgodt
bevis
;
et
fullgodt
svar
;
en
fullgod
løsning
Artikkelside
Nynorskordboka
96
oppslagsord
nonsmat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mat som ein et ved
nonstid
Artikkelside
insektetande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som et insekt
Døme
insektetande dyr og planter
Artikkelside
kornblanding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blanding av
gryn
(1)
frå ulike kornsortar
Døme
til frukost et eg ofte kornblanding med mjølk
Artikkelside
måltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
jamfør
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
tid da ein et
eller
plar ete
;
eting
;
mål
(
1
I
, 15)
Døme
halde måltid
;
passe måltida
;
det er fire timar til neste måltid
mat som ein et i éin gong
;
matmål
Døme
eit godt måltid
;
ha to varme måltid for dagen
;
få seg eit måltid mat
Artikkelside
middag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
miðdagr
Tyding og bruk
midten av dagen, ikring klokka tolv
;
tid da ein et
middag
(2)
Døme
det skjedde ved laurdag middag
som etterledd i ord som
ettermiddag
føremiddag
hovudmåltid midt på dagen
eller
seinare
Døme
ete middag
;
ha småsei til middag
;
be nokon på middag
som etterledd i ord som
festmiddag
gallamiddag
Faste uttrykk
ikkje hugse frå klokka tolv til middag
vere gløymsk
sove/kvile middag
ta ein kvil etter
middag
(2)
;
middagskvil
dei vaksne sov middag medan dei små leikte
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
til bords
Tyding og bruk
Sjå:
bord
bort til eit bord der ein et eit måltid
Døme
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
Døme
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
Døme
ha verten til bords
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
skoren trelast av visse dimensjonar
;
fjøl
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
maurpiggsvin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
australsk
kloakkdyr
som et maur
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
(
1
I)
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 1011
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100