Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
40
oppslagsord
distribuere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
tribuere
‘fordele’
Betydning og bruk
fordele noe
;
sende rundt
Eksempel
distribuere
posten
;
produsere og distribuere elektrisk strøm
Artikkelside
distrahere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
trahere
‘dra’
Betydning og bruk
forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
la seg
distrahere
;
bli distrahert av noen
brukt som adjektiv
det kan virke
distraherende
på leseren
Artikkelside
dissosiere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
sociare
‘forene’
Betydning og bruk
i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt
assosiere
(1)
;
atskille
,
spalte
(
2
II)
Eksempel
som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner
;
spalte
(
2
II)
Eksempel
denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner
Artikkelside
dissonere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
dis-
og
sonare
‘lyde’
Betydning og bruk
klinge sammen slik at det gir
dissonans
(1)
Eksempel
bassen i denne låten dissonerer med akkordene
brukt som adjektiv
dissonerende
overtoner
i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
Eksempel
hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside
dissekere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘skjære i stykker’, av
dis-
og
secare
‘skjære’
Betydning og bruk
skjære i død organisme for å granske anatomien
;
utføre
disseksjon
Eksempel
elevene må dissekere rotter
granske metodisk og nådeløst
Eksempel
artikkelen ble dissekert
;
hun skal dissekere alle utspill fra partiet
Artikkelside
dispensere
verb
Vis bøyning
Uttale
dispenseˊre
;
dispangseˊre
Opphav
av
latin
dis-
og
pensare
‘veie, tenke over’
Betydning og bruk
gi
dispensasjon
Eksempel
dispensere
fra regelen om overtidsarbeid
veie opp
legemidler
i passende doser
Eksempel
apoteket kan dispensere medisinen
Artikkelside
diskvalifisering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
disˊkvalifisering
;
diskvalifiseˊring
Betydning og bruk
det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert
;
utelukkelse
Eksempel
diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA
;
det er grunnlag for diskvalifisering
Artikkelside
diskvalifisere
verb
Vis bøyning
Uttale
disˊkvalifisere
;
diskvalifiseˊre
Opphav
jamfør
kvalifisere
Betydning og bruk
utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
Eksempel
A-laget ble diskvalifisert i stafetten
gjøre uskikket
Eksempel
med en slik uttalelse
diskvalifiserer
han seg selv
;
fortiden hennes
diskvalifiserer
henne for dette oppdraget
Artikkelside
diskvalifikasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
disˊkvalifikasjon
;
diskvalifikasjoˊn
Opphav
av
diskvalifisere
Betydning og bruk
det å
diskvalifisere
eller bli diskvalifisert
;
diskvalifisering
,
utelukkelse
Eksempel
faren for diskvalifikasjon er reell
;
føre til diskvalifikasjon
Artikkelside
diskutere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
dis-
og
quatere
‘riste (fra hverandre)'
Betydning og bruk
utveksle synspunkter og meninger om noe
;
drøfte
(1)
,
debattere
Eksempel
diskutere
uten å bli enige
;
diskutere
seg fram til en avtale
;
det blir diskutert
;
det er ikke det vi
diskuterer
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
varmedis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dis i sterk solvarme
Artikkelside
tåme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dis
(
2
II)
Artikkelside
tåm
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
islandsk
þám
;
samanheng
med
demre
Tyding og bruk
dis i lufta
Artikkelside
tropeluft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
luft i tropane
;
luft frå tropane (som gjev dis når ho blir avkjølt)
;
svært varm luft
Artikkelside
soldis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dis
(
2
II)
i lufta på solvarme dagar
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
truleg av
sloier
‘noko slepande’
Tyding og bruk
tynt, gjennomsynleg stoff til pryd
eller
vern
;
flor
(
3
III)
Døme
brudeslør
;
hatt med slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis
;
lett skodde
Døme
skoddeslør
;
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
Faste uttrykk
lette på sløret
òg: gjere kjent
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
røyk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykr
Tyding og bruk
synleg forbrenningsprodukt, samansett av gassar, damp og faste partiklar
Døme
krutrøyk
;
røyken stig opp frå pipa
;
gå opp i røyk
–
gå tapt, ikkje bli av, strande
;
gå som ein røyk
–
lett, radig
damp
,
dis
(
2
II)
Døme
frostrøyk
;
ølrøyk
(det å røykje) tobakk, sigarett
Døme
ta, rulle seg ein røyk
;
kjøpe ei pakke røyk
;
stumpe røyken
Faste uttrykk
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under (eit laust rykte)
Artikkelside
eim
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eimr
Tyding og bruk
damp
(1)
;
dis
(
2
II)
lukt
(
1
I
, 1)
,
dunst
(1)
;
dåm
(1)
Døme
ein eim av vår
snev
,
preg
(2)
Døme
ein eim av fridom
Artikkelside
dus
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
du
;
påverka av
dus
(
1
I)
Tyding og bruk
som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’)
;
til skilnad frå
dis
(
3
III)
van med
;
fortruleg med
Døme
ho strevar med å bli dus med datateknologien
;
bli dus med vatnet
;
ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside
disfavør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
av
dis-
Faste uttrykk
i disfavør av
til ulempe eller skade for
maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
i nokon sin disfavør
til ulempe eller skade for nokon
avgjerda gjekk i min disfavør
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100