Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

distribuere

verb

Opphav

av latin dis- og tribuere ‘fordele’

Betydning og bruk

fordele noe;
sende rundt
Eksempel
  • distribuere posten;
  • produsere og distribuere elektrisk strøm

distrahere

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Betydning og bruk

forstyrre, frata konsentrasjonen, avlede tankene
Eksempel
  • la seg distrahere;
  • bli distrahert av noen
  • brukt som adjektiv
    • det kan virke distraherende på leseren

dissosiere

verb

Opphav

av latin dis- og sociare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. i psykologi: koble fra eller skille elementer som hører sammen; motsatt assosiere (1);
    Eksempel
    • som en mestringsstrategi begynte hun å dissosiere
  2. kløyve molekyl(grupper) i atom(grupper) eller ioner;
    Eksempel
    • denne syren dissosierer til bikarbonationer og hydrogenioner

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål

dissekere

verb

Opphav

fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i død organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Eksempel
    • elevene må dissekere rotter
  2. granske metodisk og nådeløst
    Eksempel
    • artikkelen ble dissekert;
    • hun skal dissekere alle utspill fra partiet

dispensere

verb

Uttale

dispenseˊre; dispangseˊre

Opphav

av latin dis- og pensare ‘veie, tenke over’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dispensere fra regelen om overtidsarbeid
  2. veie opp legemidler i passende doser
    Eksempel
    • apoteket kan dispensere medisinen

diskvalifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • diskvalifisering fra retten til å inneha offisielle verv i USA;
  • det er grunnlag for diskvalifisering

diskvalifisere

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Betydning og bruk

  1. utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
    Eksempel
    • A-laget ble diskvalifisert i stafetten
  2. gjøre uskikket
    Eksempel
    • med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
    • fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Betydning og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;
Eksempel
  • faren for diskvalifikasjon er reell;
  • føre til diskvalifikasjon

diskutere

verb

Opphav

av latin dis- og quatere ‘riste (fra hverandre)'

Betydning og bruk

utveksle synspunkter og meninger om noe;
Eksempel
  • diskutere uten å bli enige;
  • diskutere seg fram til en avtale;
  • det blir diskutert;
  • det er ikke det vi diskuterer

Nynorskordboka 47 oppslagsord

varmedis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis i sterk solvarme

tåme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tåm

substantiv inkjekjønn

Opphav

islandsk þám; samanheng med demre

Tyding og bruk

dis i lufta

tropeluft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

luft i tropane;
luft frå tropane (som gjev dis når ho blir avkjølt);
svært varm luft

soldis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dis (2 i lufta på solvarme dagar

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk truleg av sloier ‘noko slepande’

Tyding og bruk

  1. tynt, gjennomsynleg stoff til pryd eller vern;
    Døme
    • brudeslør;
    • hatt med slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis;
    lett skodde
    Døme
    • skoddeslør;
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    òg: gjere kjent
  • ta sløret
    bli nonne

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt, samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • krutrøyk;
    • røyken stig opp frå pipa;
    • gå opp i røykgå tapt, ikkje bli av, strande;
    • gå som ein røyklett, radig
  2. Døme
    • frostrøyk;
    • ølrøyk
  3. (det å røykje) tobakk, sigarett
    Døme
    • ta, rulle seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under (eit laust rykte)

eim

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eimr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein eim av vår
  2. Døme
    • ein eim av fridom

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga

disfavør

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av dis-

Faste uttrykk

  • i disfavør av
    til ulempe eller skade for
    • maktforholda i landet vart endra i disfavør av demokratiet
  • i nokon sin disfavør
    til ulempe eller skade for nokon
    • avgjerda gjekk i min disfavør