Artikkelside

Bokmålsordboka

dissekere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å dissekeredissekererdissekertehar dissekertdisseker!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
dissekert + substantivdissekert + substantivden/det dissekerte + substantivdissekerte + substantivdissekerende

Opphav

fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i død organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Eksempel
    • elevene må dissekere rotter
  2. granske metodisk og nådeløst
    Eksempel
    • artikkelen ble dissekert;
    • hun skal dissekere alle utspill fra partiet