Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
skrømt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skrømte
Betydning og bruk
spøkelse
,
gjenferd
Eksempel
det var både tusser og
skrømt
på den gamle gården
skinn
(
2
II
, 2)
,
illusjon
Eksempel
skrømt
eller sannhet
bløff
halvt på
skrømt
, halvt på alvor
Artikkelside
skrømte
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
skrum
‘skravl, skryt’
Betydning og bruk
spøke
Artikkelside
mane
verb
Vis bøyning
Opphav
av
mellomnorsk
mana
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
påvirke, oppfordre, formane, egge
Eksempel
mane
til ettertanke
brukt som
adjektiv
:
et
manende
blikk
øve makt over ved besvergelser
;
påkalle, kalle (fram)
;
trylle
(2)
Eksempel
mane
fram vonde minner
;
mane
bort skrømt
Artikkelside
kuslig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kuse
‘busemann, skrømt’
Betydning og bruk
uhyggelig
Artikkelside
for syns skyld
Betydning og bruk
på skrømt, på liksom
;
Se:
syn
Artikkelside
syn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se,
synssans
Eksempel
svekkes på
synet
;
ha godt
syn
det å få øye på
Eksempel
ved
synet
av noe
det å kunne ses, med
gammel
genitiv
etter til:
med
gammel
dativ
etter av:
noe som en ser,
skue
(
1
I)
Eksempel
et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
usedvanlig skue
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
store
syner
åpenbarte seg for henne
hallusinasjon
,
synsbedrag
Eksempel
se
syner
øyne
,
ansikt
Eksempel
sola skar i
synet
;
fly i
synet
på hverandre
synsmåte
,
oppfatning
Eksempel
ha et annet
syn
på saken
Faste uttrykk
for syns skyld
på skrømt, på liksom
komme til syne
bli synlig, komme innen synsvidde
tape av syne
miste øyekontakt med (noe)
Artikkelside
spøkeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skrømt
Eksempel
folk sa det var
spøkeri
der
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
skrømt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrømte
Tyding og bruk
attergangar
(1)
,
dauding
(2)
, spøkjelse
Døme
i det gamle huset var det både nissar og skrømt
skin
;
illusjon
Døme
skrømt eller sanning
bløff
halvt på skrømt, halvt på alvor
Artikkelside
skrømte
skrømta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
skrum
‘skravl, skryt’
;
innverknad
frå
skrimsel
Tyding og bruk
gå att, spøkje
skape seg til
Artikkelside
bankeånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrømt som lagar bankelydar
;
poltergeist
Artikkelside
poltergeist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
poltern
‘larme’ og
Geist
‘ånd’
Tyding og bruk
skrømt som bankar og bråkar
;
bankeånd
Artikkelside
troll
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
troll
,
kanskje
same opphav som
mellomhøgtysk
trol
(
le
) ‘uhyre, skrømt’
;
jamfør
trylle
Tyding og bruk
i folketru: stort (
eller
sjeldan
lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen
eller
berget
Døme
bergtroll
;
skogtroll
;
tru på tussar og troll
leikefigur som førestiller troll (1)
Døme
(kome, dukke opp) som troll av eske
–
brått, overraskande
vond, slem, lei, uskikkeleg
eller
vrang skapning (menneske
eller
dyr)
Døme
han er eit troll å ha som sjef
;
ha eit troll til kjerring
;
eit troll til hest
farleg
eller
oftare ekkelt dyr
;
såleis: rovdyr, særleg ulv
;
blekksprut
;
orm
;
(lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår),
mellom anna
brukt
kollektivt
:
Døme
det er mykje troll i graset
;
krosstroll
;
rumpetroll
;
skorpetroll
sjukdom
eller
plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom)
;
såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme
;
trommesjuke
,
kolikk
,
forstopping
;
verk
(
1
I)
,
byll
,
svoll
trolldom
,
gand
Døme
skade nokon med troll
;
det gjekk troll i ord
–
utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
brukt i
forsterkande
uttrykk
og eidar, ofte med adverbial funksjon:
Døme
det var troll til heldig kar
;
troll til plage
;
troll til greier
;
han er troll så sterk
i bunden form
eintal
med hankjønnsending:
søren
,
pokker
kva trollen er dette?
det var som trollen!
trollen klype!
Faste uttrykk
som troll av eske
plutseleg, overraskande
dukke opp som troll av eske
troll i eske
leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside
kuse
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
kúsi
Tyding og bruk
busemann
;
skrømt
Artikkelside
utburd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
útburðr
;
eigenleg
‘ein som er boren ut’
Tyding og bruk
skrømt, attergangar (
eigenleg
etter barn som var utsett i skogen
eller
som døydde udøypt)
utskot
,
ukjure
Artikkelside
ufriske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
úfreski
‘det å vere synsk’
;
truleg
samanheng
med
ufred
Tyding og bruk
noko skremmeleg, uhyggeleg, stygt, ufyseleg
;
styggedom
;
særleg
: skrømt, vonde vette
;
udyr
(
1
I)
,
rovdyr
;
brutalt
eller
fælt menneske
;
vantrivnad
eller
sjukdom på krøter
Artikkelside
spøkelse
,
spøkjelse
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-else
(
2
II)
Tyding og bruk
attergangar
;
skrømt
Døme
sjå
spøkelse
på kyrkjegarden
noko trugande
;
skremsel
(3)
svolten er det store
spøkelset
person med underleg (og narrevoren) utsjånad
Faste uttrykk
sjå spøkelse midt på lyse dagen
vere redd utan grunn
Artikkelside
spøkeri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-eri
Tyding og bruk
skrømt
Døme
folk sa det var
spøkeri
der
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100