Avansert søk

894 treff

Bokmålsordboka 407 oppslagsord

rom 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk rum

Betydning og bruk

brennevin framstilt av saft av sukkerrør

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

  1. folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
  2. person som hører til rom (2, 1)

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • synet hans vant romvant terreng, hadde framgang;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for noe;
    • gi gleden rom;
    • utstrekning i tid og rom;
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 i bussen
  2. avdeling, atskilt del
    Eksempel
    • lasterom;
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. Eksempel
    • hotellrom, kjellerrom;
    • fire rom og kjøkken
  4. i bestemt form: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene
  2. Eksempel
    • seile i rom sjø

romme

verb

Betydning og bruk

  1. ha plass til
    Eksempel
    • salen rommer mange
  2. inneholde, være fylt av
    Eksempel
    • hodet hans rommer mye rart

fullmaktslov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som gir rom for utfylling gjennom forskrifter

fullastet, full-lasta, full-lastet, fullasta

adjektiv

Betydning og bruk

lastet slik at alt rom er utnyttet
Eksempel
  • båten er fullastet

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

høystål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tettpakket lad av høy;
  2. rom for høy (i låve);

bruttotonn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brutto kubikkinnhold i tonnasje (1) av alt rom som er i bruk på et skip

Nynorskordboka 487 oppslagsord

rom 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk rum, uvisst opphav

Tyding og bruk

brennevin laga av saft av sukkerrøyr

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

  1. etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
  2. person som høyrer til rom (2, 1)

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. volum, utstrekning, plass (som noko treng eller fyller);
    (tilhalds)stad
    Døme
    • det var rom til 45 i bussen
    • utstrekning i tre dimensjonar
      • det var eit ope rom mellom husa;
      • utstrekning i tid og rom;
      • gje gleda rom;
      • gje rom for noko;
      • det var ikkje rom for tvil;
      • synet hans vann romvann terreng, hadde framgang
  2. avdeling, skild del (av hus)
    Døme
    • to rom og kjøken;
    • ei lommebok med fire rom
  3. i bunden form eintal: univers, lufthav
    Døme
    • stire ut i rommet

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
    • adverb:
      • romt hundre(godt og) vel hundre
  2. Døme
    • i rom sjø
  3. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind

romme

romma

verb

Opphav

av rom (3

Tyding og bruk

  1. gje rom til, ha plass til, ta
    Døme
    • salen rommar mange
  2. vere fylt av;
    Døme
    • hovudet hans rommar mykje rart

pusterom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rom (3, 4)

Tyding og bruk

høve til å puste ut

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon

bruttotonn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brutto kubikkinnhald i tonnasje (1) av alt rom som er i bruk på eit skip

bryggjarhus, bryggarhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: hus til å bryggje (2, 1) i
  2. om eldre forhold: hus eller rom til klesvask;

brennar

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

  1. person (til dømes i industrien) som tilverkar noko ved brenning
  2. apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass eller liknande som brennstoff
    Døme
    • treflis blir mata inn i brennaren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. del av lampe, reiskap eller liknande der logen kjem fram
    Døme
    • flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren