Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

overvinne

verb

Betydning og bruk

få bukt med, komme over;
vinne over, seire over
Eksempel
  • overvinne en fiende;
  • overvinne alle vanskeligheter;
  • hun overvant kreftsykdommen
  • brukt som adjektiv:
    • en overvunnet fiende

ta rotta på

Betydning og bruk

rotte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
  2. brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
    Eksempel
    • han var en upålitelig rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlater det synkende skipet
    (dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
  • ta rotta på

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av

problem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra gresk proballein ‘framkaste, forelegge’

Betydning og bruk

vanskelighet som det krever en målrettet innsats for å overvinne;
uløst oppgave, vanskelig spørsmål
Eksempel
  • løse et problem;
  • skape problemer;
  • ha økonomiske problemer;
  • ha problemer med å lære matematikk

overliste

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

overvinne ved list (2;
Eksempel
  • de overlistet fienden

overmanne

verb

Betydning og bruk

få kontroll over noen som gjør motstand;
overvinne
Eksempel
  • politiet overmannet tyven;
  • bli overmannet av tretthet

overvinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å overvinne eller overvinnes
    Eksempel
    • overvinnelse av nedarvede konflikter
  2. indre kamp
    Eksempel
    • en vanskelig avgjørelse som kostet store overvinnelser

mark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

slå av marka

Betydning og bruk

overvinne;
Se: mark

Nynorskordboka 10 oppslagsord

overvinne

overvinna

verb

Tyding og bruk

få bukt med, kome over, meistre;
vinne over, sigre over
Døme
  • vanskar er til for å overvinnast;
  • han overvann kreftsjukdomen;
  • problema er overvunne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overvunnen fiende

rotte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. altetande gnagar av slekta Rattus med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
  2. brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
    Døme
    • ho var ei sur og ufordrageleg rotte

Faste uttrykk

  • rottene forlèt det søkkande skipet
    (dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
  • ta rotta på

problem

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå gresk proballein ‘kaste, leggje fram’

Tyding og bruk

vanske som det krev ein målretta innsats for å overvinne;
uløyst oppgåve, vanskeleg spørsmål
Døme
  • løyse eit problem;
  • ha psykiske problem;
  • dei har store problem med å få endane til å møtast

overmanne

overmanna

verb

Tyding og bruk

vinne over nokon som gjer motstand;
rå med;
overvinne
Døme
  • politiet overmanna tjuvane;
  • bli overmanna av latskap

krisepakke

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

samling av offentlege tiltak for å motverke eller overvinne ei økonomisk krise

kjempe 2

kjempa

verb

Opphav

av lågtysk kempen; samanheng med kamp (1

Tyding og bruk

  1. delta i slagsmål eller kamp (med våpen);
    Døme
    • kjempe på tørre nevar;
    • kjempe ved fronten
  2. kappast, konkurrere
    Døme
    • kjempe om førsteplassen
  3. streve hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
    Døme
    • kjempe for fridom;
    • ha ei sak å kjempe for;
    • kjempe mot overmakta
  4. prøve å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • ha indre konfliktar å kjempe med;
    • kjempe med gråten

fikse/ordne/klare biffen

Tyding og bruk

overvinne vanskane;
greie å utføre ei vanskeleg oppgåve;
Sjå: biff
Døme
  • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
  • dei ordna den biffen òg

danke ut

Tyding og bruk

Døme
  • danke ut konkurrentane;
  • kandidaten vart danka ut i siste runde;
  • nettaviser kan danke ut papiravisene

danke

danka

verb

Opphav

samanheng med dengje

Faste uttrykk

  • danke ut
    slå ut, overvinne;
    erstatte
    • danke ut konkurrentane;
    • kandidaten vart danka ut i siste runde;
    • nettaviser kan danke ut papiravisene

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Tyding og bruk

  1. skive av (okse)kjøt, raskt bruna
    Døme
    • ein møyr biff;
    • biff med lauk
  2. matrett som liknar biff (1, 1)
    Døme
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskane;
    greie å utføre ei vanskeleg oppgåve
    • banksjefen fiksa biffen og betalte ut pengane;
    • dei ordna den biffen òg