Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sikker for fare;
    • her er det sikkert for flom;
    • brannsikker, tyverisikker;
    • isen er sikker;
    • ha en sikker stilling
  2. pålitelig, til å stole på
    Eksempel
    • en sikker hjelp, venn;
    • han er ikke helt sikker for å naske littikke fri for;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst;
    • (det er) én ting (som) er sikkert;
    • det er så sikkert som jeg heter Per;
    • et sikkert middel mot forkjølelsesom ikke slår feil;
    • sikkert som amen i kirkaofte i formen kjerka
  3. fast, uryggelig, overbevist
    Eksempel
    • være sikker på noe;
    • ha en sikker tro på noe;
    • være sikker i sin sak;
    • vær du sikker!
  4. Eksempel
    • være sikker på hånden
    • som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papirer
    veridpapir som gir god inntekt

rekommandere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør re- og kommandere

Betydning og bruk

  1. mot en tilleggsavgift pålegge postverket et visst ansvar for at en sending kommer sikkert fram
    Eksempel
    • rekommandere et brev
    • brukt som adjektiv:
      • rekommandert post

grunnfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hardt fjell som består av tidlig omvandlede bergarter, og som danner underlag for nyere bergarter
  2. i overført betydning: fast basis;
    sikkert, urokkelig og uforanderlig grunnlag
    Eksempel
    • partiets grunnfjell;
    • grunnfjellet i norsk kultur

opplest

adjektiv

Betydning og bruk

som er lest opp høyt for noen andre

Faste uttrykk

  • opplest og vedtatt
    vanlig oppfatning;
    helt sikkert
    • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
    • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

opplest og vedtatt

Betydning og bruk

vanlig oppfatning;
helt sikkert;
Eksempel
  • dommen er for lengst opplest og vedtatt;
  • dette oppfatter jeg nærmest som opplest og vedtatt

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; samme opprinnelse som norrønt fjórir

Betydning og bruk

  1. grunntallet 4
    Eksempel
    • fire år;
    • en familie på fire;
    • innenfor husets fire vegger;
    • så sikkert som at to og to er fire;
    • de fire verdenshjørner
  2. karakter (4) i en skala fra 1 til 6
    Eksempel
    • fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • med ett
    plutselig
  • med én gang
    straks
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle

oppbevare

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

anbringe på et sikkert sted;
ta vare på
Eksempel
  • melka bør oppbevares kjølig

instinkt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

  1. medfødt anlegg for visse handlinger som ubevisst tjener bestemte formål;
    medfødt drift;
    naturlig tilbøyelighet
    Eksempel
    • dyrets instinkt forteller det når det er fare på ferde;
    • villreinen følger sitt instinkt og trekker mot været;
    • handle på instinkt;
    • mitt instinkt fortalte meg at ikke alt var som det skulle
  2. Eksempel
    • han har et sikkert instinkt når det gjelder forretninger

Nynorskordboka 42 oppslagsord

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brannsikker;
    • skotsikker;
    • isen er sikker;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • ei sikker hjelp;
    • ein sikker ven;
    • ikkje vere heilt sikker for å naske littikkje heilt fri for;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst;
    • så sikkert som eg heiter Per;
    • eit sikkert middel mot forkjølingsom ikkje slår feil;
    • så sikkert som amen i kyrkja
    • adverb: truleg
      • ho er sikkert komen
  3. fast, overtydd, urikkeleg
    Døme
    • vere sikker på noko;
    • ha sikker tru på noko;
    • vere sikker i si sak
  4. Døme
    • vere sikker på handa;
    • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papir
    verdipapir som gjev fast og god inntekt

grunnfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt fjell som er samansett av tidleg omdanna bergarter, og som dannar underlag for nyare bergarter
  2. i overført tyding: fast basis;
    sikkert, urikkeleg og uforanderleg grunnlag
    Døme
    • grunnfjellet for rørsla;
    • eit grunnfjell i norsk politikk

fire 1

determinativ kvantor

Opphav

av dansk fire; same opphav som norrønt fjórir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 4
    Døme
    • fire år;
    • klokka fire;
    • så sikkert som to og to er fire
  2. karakter (4) i ein skala frå 1 til 6
    Døme
    • få fire i engelsk

Faste uttrykk

  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • tre–fire
    • tre til fire
      • prosjektet er ferdig om tre–fire år;
      • det er tre–fire varmegrader ute
    • nokre få
      • har du ein tre–fire minutt?
      • ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge

pasningsspel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i lagspel: spel med mange pasningar
Døme
  • eit sikkert og presist pasningsspel

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

opptre

verb

Opphav

frå lågtysk ‘tre opp på noko høgare’; av tre (3

Tyding og bruk

  1. stige fram for ålmenta, publikum, tilhøyrarane eller tilskodarane
    Døme
    • opptre på scena;
    • opptre som talsmann for ei sak;
    • han opptredde på vegner av nokon
  2. arte seg
    Døme
    • sjukdomen opptrer i ymse former
  3. oppføre seg
    Døme
    • opptre roleg og sikkert

mygle

mygla

verb

Opphav

norrønt mygla

Tyding og bruk

mygl;
jamfør mygla
Døme
  • brødet myglar sikkert snart om vi ikkje et det opp

instinkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instinctus ‘tilskunding’

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) til å handle føremålstenleg utan klart medvit om mål eller middel;
    medfødd drift;
    umedviten forståing
    Døme
    • villreinen følgjer instinktet sitt og går mot vinden;
    • handle på instinkt;
    • instinktet mitt fortalde meg at noko var gale
  2. Døme
    • han hadde eit sikkert instinkt når det galdt forretningar

meine

meina

verb

Opphav

norrønt meina; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha i tankane;
    tenkje på;
    sikte til
    Døme
    • pengane var meinte som ei gåve;
    • kva meiner du med det?
    • eg skjønar ikkje kva du meiner
  2. føle eller tenkje inst inne
    Døme
    • det var ikkje så gale meint som det var sagt;
    • seie det ein meiner;
    • meine alvor;
    • meine det godt;
    • det var sikkert godt meint
  3. tru, synast
    Døme
    • eg meiner eg såg det i avisa i går;
    • meine seg snytt;
    • ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
  4. brukt for å framheve noko som eit faktum
    Døme
    • ja, det skulle eg meine!

Faste uttrykk

  • meine på
    hevde, påstå;
    ha til siktemål
    • han meinte på å dra

naglefast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nagla eller spikra fast
    Døme
    • naglefast utstyr;
    • mur- og naglefast innreiing
  2. brukt som adverb i overført tyding: heilt sikkert, visst
    Døme
    • det står naglefast