Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
17 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
isolerglass
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vindusglass med to
eller
tre kantforseglede glassruter
Eksempel
tre lags
isolerglass
Artikkelside
lag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lag
;
beslektet
med
legge
Betydning og bruk
masse som ligger utover, oppå
eller
mellom noe
;
dekke, belegg
Eksempel
et tynt lag maling
;
et
lag
med krem
;
være dekket av et lag med støv
hver av flere flate enheter som ligger ovenpå eller utenpå hverandre
;
sjikt
Eksempel
en bløtkake med tre lag
;
stable materialer i flere lag
;
ha flere
lag
med klær
sosial gruppe i et samfunn
;
samfunnslag
Eksempel
gutter fra lavere sosiale
lag
;
møte mennesker fra alle lag i samfunnet
krets av mennesker i et område som hører sammen
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
sammenkomst, fest, selskap
Eksempel
være i lystig
lag
;
takk for
laget
!
hun holdt et skikkelig
lag
på 50-årsdagen sin
gruppe som arbeider sammen
;
organisasjon, forening, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salgslag
gruppe som deltar i konkurranser som en enhet
Eksempel
det beste
laget
vant
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å behandle noen på
;
(god) måte å gjøre noe på
;
grep
(4)
Eksempel
ha godt lag med barn
;
forfatteren har et eget lag med miljøskildringer
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høy grad av det som adjektivet nevner
Eksempel
i meste laget
;
i minste laget
;
foredraget var i lengste laget
;
de ankom i seneste laget
;
straffen er i strengeste laget
iboende egenskap
;
væremåte, vesen
som etterledd i ord som
ganglag
hjertelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Eksempel
være i godt lag
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
ledelsen får det glatte lag i rapporten
;
treneren gav spillerne det glatte lag etter det enorme tapet
gjøre noen til lags
føye seg etter noen
;
gjøre noen tilfreds
ha et ord med i laget
være med og bestemme
holde noe ved lag
sørge for at noe er uendret eller i stand
holde aktiviteten ved lag
midt i laget
middels
skille lag
gå fra hverandre
spille på lag
samarbeide
stå ved lag
holde seg uendret
;
vare ved
;
gjelde
tilbudet står ved lag
ute av lage
ikke som vanlig
;
i ulage
kroppen er litt ute av lage
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
hugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hugna
‘vere en til lags, like’
;
jamfør
hug
Betydning og bruk
glede, hygge, velvære
Eksempel
finne
hugnad
i noe
;
musikalsk hugnad
Artikkelside
velvilje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vilje til å gjøre andre til lags
;
godvilje
Eksempel
se med
velvilje
på en sak
;
bli møtt med
velvilje
overalt
Artikkelside
tekkes
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þekkjast
Betydning og bruk
gjøre til lags, innynde seg hos
Eksempel
han gjør alt for å
tekkes
sine overordnede
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
gjere til nøyes
Tyding og bruk
gjere til lags
;
tilfredsstille
;
Sjå:
nøye
Artikkelside
nøye
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nøgd
(
1
I)
og
nøye
(
3
III)
Tyding og bruk
så mykje at ein er nøgd
;
jamfør
misnøye
og
velnøye
Døme
takk, eg har fått mitt nøye
Faste uttrykk
gjere til nøyes
gjere til lags
;
tilfredsstille
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
hugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugna
‘vere ein til lags, like’
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
glede, hyggje, velvære
Døme
finne hugnad i noko
;
eit album som det er ein hugnad å lytte til
Artikkelside
velvilje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilje til å hjelpe
eller
til å gjere andre til lags
;
godvilje
Døme
bli møtt med velvilje overalt
;
sjå med velvilje på ei sak
Artikkelside
vanskeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skaper vanskar, tung,
vand
(
2
II
, 1)
;
ikkje lett
Døme
eit
vanskeleg
arbeid, spørsmål
;
ha det
vanskeleg
økonomisk
;
ha
vanskeleg
for å svare for seg
som ikkje er lett å gjere til lags
eller
å ha med å gjere
;
noko vrang
Døme
vanskeleg
å vere i lag med
;
ha eit
vanskeleg
sinn
Faste uttrykk
i ein vanskeleg alder
særl: i puberteten
Artikkelside
tilfredsstille
tilfredsstilla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
zufriedenstellen
Tyding og bruk
gjere tilfreds, til lags
;
(opp)fylle, dekkje (voner, krav, ynske) (hos)
Døme
uret
tilfredsstiller
alle krav til presisjon
;
ho vart ikkje (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
Artikkelside
tekkast
,
tekkjast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þekkjast
av
þekkja
‘forstå, glede nokon’
Tyding og bruk
(prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
Døme
tekkjast
læraren
ta til takke, seie ja takk til
Artikkelside
sær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
vanskeleg å gjere til lags
;
furten
,
grinete
,
tykken
;
utolig
Døme
vere sær og vanskeleg
Artikkelside
smigre
smigra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
smeikje
Tyding og bruk
rose overdrive (for å bli likt)
;
gjøle
(
3
III)
,
smeikje
,
smiske
seie noko berre for å smigre ein
gjere til lags,
tiltale
(
2
II
, 3)
kjenne seg smigra
i
presens partisipp
:
ei lite smigrande omtale
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100