Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
980 treff

Bokmålsordboka 419 oppslagsord

hus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hús

Betydning og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bo- eller tilholdssted for mennesker eller dyr, til å lagre noe i og lignende
    Eksempel
    • bygge hus;
    • ha både hus og hytte;
    • et toetasjes hus;
    • sette opp nye hus på gården
  2. Eksempel
    • i pressområder er det vanskelig å skaffe seg hus;
    • husets folk;
    • barna i huset;
    • være herre i eget hus
  3. personer som bor i et hus;
    husstand, familie
    Eksempel
    • en venn av huset;
    • vekke hele huset
  4. kongelig eller adelig familie eller slekt
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
    Eksempel
    • representantenes hus
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som fungerer som overbygning
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en type beholder eller hylster
  9. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner noe som beskytter
  10. i spill: kombinasjon av tre kort av én tallverdi og to kort med annen verdi i kortspill;
    kombinasjon av tre terninger med samme antall øyne og to terninger med samme antall øyne i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • gå hus forbi
    ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
    • jentenes prestasjoner har gått hus forbi;
    • navnet gikk meg hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • holde åpent hus
    ta imot gjester uten spesiell innbydelse
  • hus under hver busk
    tilholdssted hvor som helst
  • i hus
    under tak;
    innendørs
    • få avlingen i hus;
    • vi kom i hus før været brøt løs
  • ikke til å være i hus med
    umulig å bo sammen med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi skal ta for oss forholdene her på huset
    • som blir betalt av en restaurant eller lignende
      • vi håper vodkaen er på huset
Artikkelside

huse

verb

Opphav

norrønt húsa

Betydning og bruk

  1. gi husly til
    Eksempel
    • kan du huse meg i natt?
    • hotellet kan huse 120 gjester
  2. ha i bevisstheten
    Eksempel
    • huse onde tanker
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    • sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    • i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    • beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

funkishus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et arkitekttegnet funkishus
Artikkelside

røste 1

verb

Betydning og bruk

sette røst (3, 1) på
Eksempel
  • røste et hus
Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. politisk radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri
Artikkelside

rød lykt

Betydning og bruk

Se: lykt, rød
  1. lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
  2. Eksempel
    • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
Artikkelside

røst 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt raust

Betydning og bruk

  1. bærende konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Eksempel
    • et hus med spisst røst
Artikkelside

pub

substantiv hankjønn

Uttale

pøbb

Opphav

fra engelsk, av public house ‘offentlig hus’

Betydning og bruk

serveringssted for alkoholholdig drikke;
Artikkelside

punkthus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

frittliggende, høyt hus med liten grunnflate og med leilighetene samlet rundt én oppgang
Artikkelside

Nynorskordboka 561 oppslagsord

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset
Artikkelside

huse

husa

verb

Opphav

norrønt húsa

Tyding og bruk

  1. gje husly til
    Døme
    • huse nokon for natta
  2. ha i medvitet
    Døme
    • huse vonde tankar
  3. byggje hus
    Døme
    • huse opp garden
  4. Døme
    • dei har husa der ei tid
Artikkelside

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  2. i antikk naturvitskap: urstoff
  3. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  4. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  5. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  6. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  7. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg
Artikkelside

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. politisk radikal;
    Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne
Artikkelside

rauste

rausta

verb

Tyding og bruk

setje raust (1, 1) på
Døme
  • rauste eit hus
Artikkelside

raust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk raust

Tyding og bruk

  1. berande konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Døme
    • eit hus med spist raust
Artikkelside

ein 3

determinativ kvantor

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege
Artikkelside

pub

substantiv hankjønn

Uttale

pøbb

Opphav

frå engelsk, av public house ‘offentleg hus’

Tyding og bruk

serveringsstad for alkoholhaldig drikke;
Artikkelside

punkthus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

frittliggjande, høgt hus med lita grunnflate og med leilegheitene samla rundt éin oppgang
Artikkelside

da 3, då 3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
Side 1 av 57