Bokmålsordboka
punkthus
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et punkthus | punkthuset | punkthus | punkthusapunkthusene |
Betydning og bruk
frittliggende, høyt hus med liten grunnflate og med leilighetene samlet rundt én oppgang