Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

irrasjonalisme

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rasjonalisme

Tyding og bruk

i filosofi: oppfatning som ikkje kviler på fornuft og røynsle; jamfør rasjonalisme

mot 3

preposisjon

Opphav

norrønt í mót, í móti, opphavleg ‘i møte (med)'; jamfør mot (2 og imot

Tyding og bruk

  1. i møte med;
    i retning (fram til)
    Døme
    • dei kom gåande mot oss;
    • køyre mot byen;
    • snu seg mot høgre;
    • arbeide mot eit mål
  2. i motsett retning som;
    motsett med (2, 4)
    Døme
    • gå mot vinden
  3. (bort til og) i fysisk kontakt med
    Døme
    • hjulet støytte mot ein stein;
    • lene seg mot veggen
  4. beint framfor;
    Døme
    • stå midt mot døra
  5. om tid: fram til;
    rett før
    Døme
    • det lid mot sommar;
    • mot slutten av perioden
  6. i tilhøvet til nokon eller noko;
    Døme
    • vere slem mot nokon;
    • gjere vel mot nokon;
    • dei var gode mot dyra;
    • ho er allergisk mot støv
  7. for å rette på eller førebyggje noko
    Døme
    • eit middel mot rust;
    • medikament mot hovudverk;
    • ein vaksine mot meslingar
  8. for å unngå
    Døme
    • åtvare mot lommetjuvar
  9. i tevling med;
    med nokon som motstandar
    Døme
    • tevle mot nokon;
    • kjempe mot nokon;
    • spele kamp mot eit lokalt lag;
    • partane stod steilt mot kvarandre
  10. med mål om å motarbeide eller nedkjempe noko;
    jamfør for (6, 3)
    Døme
    • vere mot noko;
    • røyste mot noko;
    • forbod mot røyking;
    • det har eg ingen ting mot
  11. i strid med
    Døme
    • mot min vilje;
    • dette er mot all fornuft;
    • mot føresegnene i lova
  12. i høve til;
    samanlikna med
    Døme
    • du er berre barnet mot henne;
    • framlegget fall med seks mot ni røyster;
    • prisen har kome opp i 400 kr mot 250 kr for tre år sidan
  13. som motyting for
    Døme
    • bagasjen blir utlevert mot framvising av billett;
    • bli sett fri mot kausjon

nonsens

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av latin non ‘ikkje’ og sensus ‘fornuft, meining’

Tyding og bruk

meiningslaus ytring eller påstand;
absurd uttrykksform;
Døme
  • foredraget var det reinaste nonsens

bak mål

Tyding og bruk

fjernt frå all fornuft;
dumt;
Sjå: mål
Døme
  • forslaget er heilt bak mål

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

-logi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’; jamfør -log

Tyding og bruk

suffiks i nemning for ei viss lære eller ein viss vitskap;
i ord som biologi, ideologi og teknologi

-log

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tale, fornuft’

Tyding og bruk

  1. suffiks i nemning for person som har (vitskapleg) utdanning i eit visst fag;
    jamfør -logi;
    i ord som antropolog, psykolog og teolog
  2. suffiks i nemning for ein viss type tale, samtale eller skriftstykke;
    i ord som dialog, epilog og nekrolog

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon

kimse

kimsa

verb

Opphav

truleg av kime (3

Tyding og bruk

slengje med hovudet, kaste med nakken

Faste uttrykk

  • kimse av
    syne at ein ikkje bryr seg om;
    vanvørde
    • ein skal ikkje kimse av sunn fornuft;
    • kjensler skal ein aldri kimse av

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det