Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 184 oppslagsord

bra

adjektiv

Opphav

frå fransk brave; same opphav som bravo (2

Tyding og bruk

  1. som har tilfredsstillande eigenskapar;
    Døme
    • bra vêr;
    • eit veldig bra tilbod;
    • ein bra stad å bu;
    • det vart ein bra dag;
    • frukt og grønt er bra for oss
    • brukt som adverb:
      • det gjekk bra med han;
      • ein organisasjon som fungerer veldig bra;
      • ha det bra!
  2. ved god helse;
    Døme
    • ho vart ikkje heilt bra att
  3. etter måten stor;
    ikkje liten;
    Døme
    • gå eit bra stykke;
    • ha bra med tid
    • brukt som gradsadverb: temmeleg
      • vere bra svolten;
      • vi er bra nøgde med resultatet
  4. Døme
    • bra folk;
    • det var ei bra jente

Faste uttrykk

  • vel og bra
    oftast følgd av ei innvending: godt og tenleg (men likevel ikkje godt nok)
    • å auke tilskotet med 10 millionar er vel og bra, men det monnar ikkje mykje

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

respektabel

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. bra, aktverdig
    Døme
    • ein respektabel borgar
  2. nokså god
    Døme
    • ein respektabel innsats

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

pynte brura

Tyding og bruk

framstille noko så bra som mogleg;
forskjønne;
Sjå: brur, pynte
Døme
  • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

brur, brud

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brúðr

Tyding og bruk

kvinne den dagen ho giftar seg
Døme
  • stå brur;
  • brur og brudgom;
  • brura har slør framfor andletet

Faste uttrykk

  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal

opposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går

opplag

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tydinga ‘talet på eksemplara til ei avis’ av tysk Auflage; opphavleg ‘opplegging’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sikre seg eit bra opplag av billig kaffi
  2. talet på eksemplar som ei avis, eit blad eller ei bok blir prenta i på éin gong
    Døme
    • avisa har eit opplag på 10 000
  3. det å vere ute av fart (3)
    Døme
    • skipet gjekk i opplag;
    • skipet ligg i opplag

pokkers

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av pokker

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje harme eller irritasjon;
    Døme
    • ein pokkers idiot
  2. bruk som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • det var så pokkers bra