Artikkelside

Nynorskordboka

opposisjon

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein opposisjonopposisjonenopposisjonaropposisjonane

Opphav

frå latin; av opponere

Tyding og bruk

  1. det å opponere;
    Døme
    • bli møtt med opposisjon frå dei tilsette;
    • vere i opposisjon til leiinga;
    • doktoranden greidde seg bra mot opposisjonen han fekk;
    • regjeringskoalisjonen sprakk og måtte gå i opposisjon
  2. politisk gruppering, særleg i ei nasjonalforsamling, som står i motsetnad til regjeringa
    Døme
    • ho er leiar for opposisjonen
  3. i astronomi: stode der to himmellekamar står beint motsett kvarandre på himmelen