Avansert søk

4855 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Betydning og bruk

  1. full av luft som er blåst inn
    Eksempel
    • oppblåste ballonger
  2. tykk og oppsvulmet;
    Eksempel
    • vere oppblåst i ansiktet
  3. i overført betydning: som er overdrevent stor
    Eksempel
    • et oppblåst budsjett
  4. i overført betydning, om person: arrogant og selvhøytidelig;
    Eksempel
    • han var oppblåst og stor på det

motorisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør motor

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller setter i gang bevegelse
    Eksempel
    • motoriske ferdigheter;
    • ha motoriske problemer;
    • motoriske nerveceller
  2. om person: som husker best det som er lært ved hjelp av bevegelse;
    til forskjell fra auditiv (2) og visuell
    Eksempel
    • vere motorisk anlagt

narsissisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

Betydning og bruk

  1. overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
    det å vere selvopptatt;
  2. i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;

neddynget, neddynga

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • vere neddynget i gaver

kvasshet, hvasshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vere kvass (2
Eksempel
  • kvassheten i stemmen hans;
  • litterær kvasshet

hugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugna ‘vere en til lags, like’; jamfør hug

Betydning og bruk

glede, hygge, velvære
Eksempel
  • finne hugnad i noe;
  • musikalsk hugnad

Nynorskordboka 4849 oppslagsord

vere 4

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera (eldre vesa), er (eldre es), verit

Tyding og bruk

sjølvstendig verb i tyding 1–6
  1. Døme
    • der er ikkje meir;
    • han er ikkje meirhan er død;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • det er det som ersåleis heng det i hop;
    • det var ein gong ein konge;
    • i veka som varførre veka;
    • vere til
    • etter Shakespeare
      • å vere eller ikkje vere
  2. halde til;
    opphalde seg;
    Døme
    • ein stad å vere;
    • vere i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • kvar er du i arbeidet?kor langt er du komen?
    • sersjanten var stadig etter nr. 87forfølgde, plaga; eigl: kom etterpå;
    • sommaren er over ossno har vi sommar;
    • vere saman (om noko);
    • eg er straks attende;
    • vere ute ein augeblink
  3. Døme
    • det kan vere (til) så lenge;
    • la nokon vere i fred;
    • det er noko i dethar noko for seg
    • konjunktiv
      • fred vere med deg!
  4. fare åt, stelle seg;
    henge saman
    Døme
    • korleis er det med deg?
    • ein god måte å vere på;
    • la så vere;
    • det er som eg seier;
    • vere frå seg av sinne;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • møtet er over, slutt;
    • kva skal slikt vere til?godt for
  5. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • vite kva arbeid er;
    • det er:fork. d.e.:
  6. nokre andre uttrykk
    Døme
    • tråden var av ull;
    • straumen er av, på;
    • forhenget er frå;
    • tida er inneer mogen;
    • vere ute for eit uhell
  7. brukt som usjølvstendig verb, kopulaverb
    Døme
    • vere arbeidar, barn, flygar, meister;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk, raud, heldig;
    • ver så snill;
    • det var god kaffi!
  8. brukt i utbrytingssetning
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  9. brukt som hjelpeverb i perfektum aktiv ved rørsle- og overgangsverb; jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • ho er komen, vakna;
    • han er vorten bonde
  10. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd, sett, lagd, utteken;
    • det var gjort, laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
    som var; forkorta h.v.
    • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • vere ved
    vedkjenne seg (noko)

vêre 5, vere 5

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; av vêr (2

Tyding og bruk

  1. snuse, få teven av
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2
    Døme
    • vêre sensasjon

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; av vere (4

Tyding og bruk

  1. det å vere på ein stad;
    Døme
    • det vart ei lang vere
  2. merke etter tilhald
    Døme
    • sjå vere etter bjørn

vere 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vorte

Tyding og bruk

  1. åme av brems (1
  2. knort i huda av vere (2, 1)

vere 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vere (4

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • eit vere eller ikkje vere
    avgjerande sak, liv eller død

lam 2

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt lami

Tyding og bruk

ute av stand til å røre ein eller fleire kroppsdelar på grunn av skade i nervesystemet
Døme
  • vere lam i begge beina;
  • vere lam frå livet og ned

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

rentekurve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

utvikling for rente framstilt som kurve
Døme
  • rentekurva kjem til å vere stigande

restriktivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere restriktiv

reproduktiv

adjektiv

Tyding og bruk

som har evna til å reprodusere seg
Døme
  • vere i reproduktiv alder